Et skritt i riktig retning... og tre tilbake

[lalali]

Slik er livet mitt nå.

Som noen av dere vet, så har jeg en fantastisk samboer som jeg elsker over alt på jord og som forstår så mye mer enn jeg sier. Men etter ukesvis nå, hvor han knapt har fått lov til å røre meg, så sa han på mandagen at jeg må gjøre noe. Det var ikke bønn, jeg skal ha hjelp, for han orker ikke dette lengere. Han forklarte at han ikke ville at jeg skulle ha det vondt, men at det også gikk på at forholdet vårt faktisk ikke fungerer. Jeg vet at han har rett og at jeg vil miste han om jeg ikke blir bedre. Han er tålmodig, men han har ønsker og behov han også.

Så jeg ringte legen samme dag, fikk time til onsdagen. Kjæresten min ble med meg og snakket mye på mine vegne, for jeg fikk ikke fram et ord. Legen var snill, han. Sa at han snarest skulle sende henvisning til psykolog på sykehuset. Ventetiden er normalt tre-fire måneder, men han skulle skrive at det haster, slik at jeg får time om en måneds tid.

Jeg er så redd. Jeg vil ikke snakke, jeg kan ikke... Men jeg må. For etter at vi hadde vært hos legen, så tenkte jeg at jeg skulle bevise for kjæresten min at jeg er helt normal. Så jeg insisterte på sex og blokket bare ut alle følelsene og tankene som kom. Men da vi var godt i gang, så stoppet han opp, så på meg, kjente på pulsen min og sa: "Jeg kan ikke når du er redd".

Så nå tar han ikke på meg, bortsett fra klemmer og andre ikke-seksuelle kjærtegn. Så nå må jeg snakke.

Jeg skal tilbake til legen om 11 dager, da skal han vurdere medisin for at jeg skal få sove om nettene. Da vil han også høre hvordan det går med oss nå, mens vi venter på at jeg skal få time hos psykologen. Jeg tror "ikke så bra" vil summere det opp ganske tilfredstillende.

Dette ble rotete, men jeg har det vondt nå.

[Sør]

Hei Lalali,

Du skriver at du ikke klarer å snakke. Men du klarer å skrive... Kanskje skrive et brev som du kan ta med til lege/psyk? Øve deg på å ta tak i det vonde ved å skrive (ihvertfall noe) ned på et ark. Ikke hva som har skjedd, men kanskje litt av hva du føler nå? Det vil nok hjelpe både deg og psyk.

Du er heldig som har han, men ikke glem at han er like heldig som har DEG! :-) Og hvis du vil "gjøre noe" for ham, så kan du f. eks. skrive et lite kort til ham (sånne fine kort du får hos bokhandleren) med noen ord i. Eller kjøpe en "liten oppmerksomhet" på en helt vanlig hverdag - ikke noen "dyr presang", men en liten ting som viser at du tenker på ham. Eller ta ham med ut på middag en helt vanlig hverdag, eller helg.

Alt vel.

*klem*

[lalali]

Hei Lalali,

Du skriver at du ikke klarer å snakke. Men du klarer å skrive... Kanskje skrive et brev som du kan ta med til lege/psyk? Øve deg på å ta tak i det vonde ved å skrive (ihvertfall noe) ned på et ark. Ikke hva som har skjedd, men kanskje litt av hva du føler nå? Det vil nok hjelpe både deg og psyk.

Du er heldig som har han, men ikke glem at han er like heldig som har DEG! :-) Og hvis du vil "gjøre noe" for ham, så kan du f. eks. skrive et lite kort til ham (sånne fine kort du får hos bokhandleren) med noen ord i. Eller kjøpe en "liten oppmerksomhet" på en helt vanlig hverdag - ikke noen "dyr presang", men en liten ting som viser at du tenker på ham. Eller ta ham med ut på middag en helt vanlig hverdag, eller helg.

Alt vel.

*klem*

Kjæresten min spurte meg noen spørsmål for neste legetime, slik at han kan forklare litt bedre. For han vet at jeg ikke klarer å snakke selv når jeg sitter der. Men hos psykologen må jeg vel snakke selv. Jeg får se hvordan første time går og spørre om jeg skal skrive litt til neste gang, tenker jeg. Akkurat nå er det nok å motivere meg selv til å i det hele tatt dukke opp.

Han er heldig som har meg? Føles ikke sånn. Noen ganger anklager jeg han for å være sinnsyk som ikke innser hvor lite han får igjen i forholdet vårt. Han blir såret når jeg sier det, men jeg klarer bare ikke la være å tenke slik.

God idè angående en liten overraskelse til han. Han føler seg nok verdsatt gjennom hva jeg sier og viser han hver dag, men noe ekstra vil understreke hva jeg føler.

Takk for, som alltid, godt svar

[Gjest k33]

Kjæreste lalali.

Jeg vet eksakt hva du snakker om.

Har deg i tankene og håper dypt at dette vil rette seg fremover.

[Apostrof]

Hei lalali.

Du kan prøve å lage deg en trygg krok. Levende lys, en kopp kamille te, duftlampe med lavendel olje el. Krøll deg sammen med en skrivebok og ei penn, dine allierte. Så kan du skrive det som faller deg inn. Ikke tving fram tankene, men skriv om alt mulig.

I begynnelsen så skrev jeg automatisk. Jeg tenkte ikke over det som kom, jeg skrev uten å tenke. Det ble mye tull, men jeg kom meg videre. Jeg leste igjennom det som jeg hadde skriblet ned, tenkte på det og følte på det. Etterhvert så ble denne trygge stunden veldig kjærkommen. Det var den eneste tiden av døgnet hvor jeg kunne tillate meg å være meg selv, ingen masker eller rollespill. Kun meg og min bok.

Hilsen