vondt vondt vondt

[vanilje]

Sitter her og kjenner på den bunnløse fortvilelsen, ensomheten, angsten, maktesløsheten... Har nettopp hatt samtale, en av de bedre, men også svært tung. Satt mesteparten av tiden med minnebilder i hodet og hadde problemer med å konsentrere meg. Kjente på suicidaliteten, hvor nært den egentlig er.

Hadde så lyst til å gråte hysterisk, men tok meg sammen. Vil ikke være svak, men er sliten nå, fryktelig sliten. Psykologen spurte om jeg ville fortelle hvilket bilde det var, men jeg sa nei. Det er for smertefullt, for flaut, for ekkelt.

Akkurat her jeg sitter nå, så sklir jeg inn og ut av flashbacks. Jeg kjenner hva faren min gjorde med meg, kjenner ham inni meg, kjenner redselen min og vet at han ikke stopper...

Gi meg en pause, en eller annen, jeg må få puste.

*sliten*

[Nica]

uff da...

*holder forsiktig rundt vennen*

Har du noen som du kan være sammen med nå?

Ikkje nødvendigvis snakke, bare ikkje være alene...

kjenner meg litt igjen i smertene dine. Er fælt. Ønsker bare å sende noen varme tanker til deg og håper det blir bedre.

Tenker på deg!

[goliane]

Det er lov til å være svak. Det er lov til å være sliten. Det er lov til å gråte.

Vonde følelser må ut.

Du har vært veldig tøff i det siste ved å fortelle broren din og moren din om overgrepene. Klart at det har tatt på.

Fælt å tenke på at du er redd. En viss drage burde vel komme å puste ild og flammer på faren din!

Tenker på deg!

(Vår pelskledte Goliane har forresten skadet foten sin i dag.)

Stor beskyttelsesklem

fra

[Sør]

Kjære Vanilje,

Etter alt du har vært gjennom i det siste, så har du faktisk *lov* å være sliten.

Når du setter en så skyhøy standard for deg selv ("ikke lov å være sykemeldt") så vil du aldri "nå opp", fordi INTET menneske kan leve slik. Så skuffer du deg selv, og blir enda mer utslitt (samtidig som man legger listen enda høyere).

Vi andre ser på deg som et utrolig modig og tøft menneske *allerede*. Tro på oss. Gi deg selv lov til å menneskelig. ALLE har lov til å være syk. Og er man syk, så har man ikke ansvar for å finne vikarer, og slikt.

Sett mål du kan nå. Og vær stolt av deg selv når du når dem. Istedet for å sette umulige mål, også være skuffet.

==

Det er ikke andre som kan gi deg en pause, Vanilje. Det er du som må ta en pause. Og du som må si til deg selv: "nå må jeg ta en pause, for det trenger jeg". Det er en del av å "passe godt på seg selv".

*klemmer deg*