psykisk utviklingshemming - arvelig?

[karibiskbris]

Hei!

Jeg er en kvinne på 28 år, som har vært sammen med kjæresten min i over 10 år. Kjæresten min er 30 år. Nå ønsker vi oss barn.

Hans to år yngre søster er psykisk utviklingshemmet. På noen områder er hun som en 10-åring, mens hun på andre områder er som en 5-åring. Om hjerneskaden er skjedd i fødselen eller i svangerskapet, er det ingen som vet. Imidlertid har hun et utseende som indikerer at hun ikke er normal (hun har ikke Downs syndrom). Således har hun en "rar" ansiktsform, og ørene er også spesielle. Dessuten er håret "kreppete". Hun er også hemmet i vekst (er 1,46 høy). Ingen andre i familien er liten i så måte. Jeg har sett bilder av henne fra hun var noen uker gammel, og jeg kan se at hun ikke var normal. Moren har fortalt at hun ikke sugde bryst. Dvs. at hun manglet evnen til å suge. Den gangen var det ingen leger som ville si at hun ikke var normal. Moren sier hun har skjønt det helt fra starten av. Babyen var innlagt på Haukeland i ca. 5 uker etter fødselen, før moren fikk babyen med seg hjem. Men hun lå ikke i respirator. Hun var bare på sykehuset. Hun hadde normale mål ved fødselen. Når søsteren til kjæresten min var ca. 5 år, ville legene "innrømme" overfor moren at noe var galt fatt. Og først da sa legene at det kunne være at foreldrene ville få flere barn med psykisk utviklingshemming om de hadde valgt å få flere. Men foreldrene ønsket ikke flere barn. I etterkant kan ikke legene si noe om årsaken til skaden.

I tillegg til at søsteren til kjæresten min har en hjerneskade, har jeg også en tante på min mor sin side som er psykisk utviklingshemmet (heller ikke hun har downs syndrom). Hun er godt fungerende, men man merker på pratingen at hun er unormal. I tillegg har hun store lepper, noe som gir henne et ytre preg av at hun er hjerneskadet. Ellers har hun ingen ytre symptomer. Dette er tanten min, i den forstand at det er min mor sin halvsøster (dvs. min mor og min tante har samme mor, men ikke samme far).

Også fetteren til min "svigermor" er hjerneskadet, men han fikk skaden etter at han ble rammet av polymelytt.

Spørsmålet mitt etter dette er hvilken risiko det kan være for meg og min samboer at vi får barn som er psykisk utviklingshemmet.

Jeg elsker samboeren min og har tenkt å få barn med han uansett om risikoen for å få barn med P.U.er større enn ellers. Han på sin side sier at han ikke ville ha orket dette pga. sin søster. Han er utdannet vernepleier, men så han seg nødt til å slutte i yrket fordi han ikke orket å jobbe med mennesker med P.U. lenger. Derfor begynte han på ny utdanning, og er i dag i en jobb som han trives utmerket i.

[Gjest Nina Lindstad, spesialist i allmennmedis]

Til karibiskbris. Dette spørsmålet tror jeg du vil få et glimrende svar på om du videresender det til Dr. Gunnar Oftedal, som svarer i forum for barnemedisin på doktoronline; han er spesialist på området.