bidrag til svigermor

[Gjest undertegnet]

nei. jeg har helt samme følelse. i dette mor-sønn forholdet er det mora som er mest barnet. Kjæresten min og hun har bod sammen etter at hun ble skilt og de andre ungene flytta til han var ferdig med militæret, han er hennes gullgutt.

Fra hennes munn: "thomas jeg klarer det ikke, du må hjelpe meg å ringe litt rundt...hvis det er snakk om feks å finne ut om hun et eller annet.

hun higer etter hans oppmerksomhet, og tenker mye på dette med økonomi, mens han har litt for dårlig tid med å sette seg inn i saken (tall ikke hans sterke side)..så han skyver det unna med å si at" jamen mamma vi finner nok en løsning, du kan få av meg"

jeg skrev dette innleget på foreldreforumet for en tid tilbake og mange mente der at vi måtte hjelpe og heller flytte til et sted det var billigere å bo etc for å kunne hjelpe. jeg mener vi har et sosialt system som man bør kunne bruke når man har rett på det.

Ærlig talt! Om noen mener at DERE skal flytte fordi svigermora di velger å jobbe mindre, så må de være helt blåst. Her er det snakk om å ta konsekvensene av egne ønsker. Er mannen din av den formening at det er deres ansvar å bidra får du snakke et alvorsord med ham! Du kan f.eks legge inn krav om at hun passer ungene en dag i uka for den tusenlappen sånn at dere kan redusere antall dager i barnehagen for ungene, at hun vasker huset for dere eller noe. Ingen voksne mennesker har godt av å få puter sydd fast under armene!

[morsan]

ÆSJ....nei det jo sant. Jeg har en flott samboer, en fantastisk svigerfar (som utrolig nok er gift med een "heksa"), så man kan ikke så i pose og sekk. Tror faktisk at jeg er en ganske problematisk svigerdatter, men hun er iallefall ingen enklere svigermor. Det er ikke bare meg som oppfatter henne "vanskelig" som person. Men de andre slipper jo å forholde seg til henne.

Men med litt mer velvilje fra meg hadde alt gått så mye bedre. Men.....PLEASE, IKKE gi meg Signatur sin svigermor

he, he, OK så skal du få slippe da! :-)

Og jeg synes faktisk at denne omtalte svigermoren er mye verre enn min! :-)

Og det du sa om hvem det er som må forholde seg til disse personene er jo helt sant.

Og jeg synes jo selvsagt at jeg er i min fulle rett til å mene det jeg mener om svigermor. Men samtidig så ser jeg jo at når det gjelder min egen mors særegenheter, så tenker jed adskillig mindre på dem, for de er jeg jo "vant" til. Men jeg reagerer mye verre på særegenheter fra den andre kanten....

men man er jo bare mennesker!

Skål for at jeg vil bli en bra svigermor når sønnen min vokser til! *S*

[pamparium]

Nei, det synes jeg ikke dere skal gjøre.

[dewey]

Man sponser BARNA sine - ikke FORELDRENE.

Går man ned i inntekt må man kompansere ved å kutte utgifter - feks. flytte til et billigere sted. Dette er logikk, noe tydeligvis din svigermot mangler.

Det som er verre er selvsagt at det ser ut som om Thomas er enig... Fytti bikkja, stakkars deg!

[Line]

Du får bli forbannet selv også da, når mannen din blir det. Dette går da ikke an.

Det er faktisk hennes problem. Og om hun ikke vil jobbe mer, så får hun søke uføretrygd og/eller selge leiligheten. Man kan også søke om bostøtte, og det får hun da jaggu gjøre.

Man kan ikke belemre sine barn slik, det er uhørt.

Man prøver da å spinke og spare selv til det man trenger og/eller ønsker seg.

Så si ifra at dette går du ikke med på og det er slutten på den diskusjonen!

Mye rart man skal høre, det er sikkert. Og enkelte menn er da noen tøffler også, det må jeg si!

Si ifra hvor skapet skal stå!!!

Lykke til!

PS; Neste søknadsfrist om bostøtte er 10. februar...