Separert under samme tak?

[Gjest Sammenbrudd]

Jeg har sett i dette forum noe som ble kalt separert under samme tak. Jeg vil skilles fra min mann. I et halvt år har jeg sovet inne hos datteren min. I åresvis har det vært mas om sex og jeg har ikke hatt lyst, men gitt etter for å holde freden. I fjor orket jeg ikke mer. Han trodde aldri at jeg mente alvor. Nå sier han ja til å skilles men ingen vil flytte ut. Vi har to barn på 12 og 17 og hus. Vi har vært gift i mer enn 20 år. Jeg er livredd for fremtiden, vi går til familiekontoret og jeg er inn på tanken om å flytte et andet sted til sommeren og la barna bli her en periode. Han har sluttet å mase om sex men later ellers som ingenting. Han tar aldri initiativ til å diskutere og snakker aldri om problemer. Sånn har det bestandig vært. Jeg orker ikke tanken på sexuelt samliv mer men er redd for skilsmisse. Jeg har hatt en del depresjon og angst og nå er jeg redd for sammenbrudd. Han har aldri trodd på meg når jeg sier at jeg er syk, blåser det bare bort på et eller annet vis. Jeg har vært bortreist i forbindelse med jobb før og da fungerte jeg helt fint men jeg greier ikke tanken på å forlate barna på denne måten. I fjor sa han alltid at jeg kunne bare dra og så kunne minstejenta velge om hun dro sammen med meg eller ble hjemme hos ham. Det orket jeg ikke å utsette henne for. Jeg vet ikke om jeg skal si at vi er separert under samme tak eller hva er vi egentlig+

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære deg, "sammenbrudd"!

Overfor par i en vanskelig samlivssituasjon bruker jeg begrepet å være "separert under samme tak". Slik jeg tenker, innebærer det at partene (de to voksne) har valgt et faktisk samlivsbrudd (i alle fall har en av dem valgt det), ved ikke å ha noe intimitet og nærhet, men at de fortsetter å bo i samme hus. Det kan være fordi det er praktisk av hensyn til barna i en overgangsfase. Det kan være i påvente av å finne annen bolig. Eller det kan være i en periode der partene prøver å finne muligheter for gjenforening.

Jeg forstår at du er i en for deg svært vanskelig familiesituasjon nå. Å bli utsatt for sexpress fra sin mann over tid, uten selv å ha lyst og føle seg forstått, må ende galt.

Det viktigste for deg tror jeg er at du tenker på din egen helse, siden du allerede er så nedkjørt. Jeg ser at dere går til familiekontoret. Ta saken opp der. Be om hjelp til å finne reelle muligheter for å gjøre separasjonen så levelig som mulig for barna og dere to voksne. Det kan være nyttig å bruke god tid på dette arbeidet.

Du må gjennom en formell separasjon, som varer 1 år, før du søker om skilsmisse, selv om du har levd "separert under samme tak" fra din mann hjemme.

Jeg har så lyst å støtte deg med å fortelle at mange som har begynt å stå på egne ben, føler seg både sterkere og mer verdifulle enn tidligere. Forholdet mor-barn behøver ikke ta skade av at du og barnas far bor på hvert deres sted.