Totalt forvirret og kjempetrøtt(litt langt)

[Gjest Lindaen]

Skriver her ett innlegg som oser av selvmedlidenhet og klaging...Synes litt synd på meg selv jeg skjønner dere..Les det hvis dere orker.

Er så trøtt for tiden. Gruer meg ihjel til rettsaken. Det er faktisk det eneste som er i mine tanker...Kun 12 dager igjen.

Jeg har tusen følelser, men jeg klarer ikke sette ord på de.

Jeg er bare sliten. Tenker på alt og ingenting...snakker med meg selv og diskuterer til jeg blir tullete.

Jeg har nå vurdert å droppe ut av skolen. Ser ingen vits i å gå der, for jeg får ikke med meg noe allikevel. Skal ha examen på mandag som kommer, men har ikke lest noe enda. Jeg har hatt som mål hele tiden at jeg skulle klare dette studiet, men nå har jeg ikke mer å ta av...orker ikke å stå opp for å gå på skolen engang.

Da har han klart å ødelegge et år til for meg..

Alt er så utrolig vondt nå, men oppi alt så er jeg glad for det snart er over. Men hva kommer etterpå. I tre år har mitt mål vært rettsaken og bli ferdig på skolen. Har ikke ofret livet etterpå så mange tanker. Livet etter virker nå så meningsløst og målløst.

Utfallet av rettsaken har nok mye å si for hvordan jeg kommer til å takle hverdagen etterpå. Det er liksom å bli trodd eller ikke trodd.....

Det høres kanskje rart ut, men det betyr så utrolig mye at jeg blir tatt på alvor og at han får sin straff. Jeg er så redd med tanke på dette..Får han ikke straff(la oss si pga. manglende bevis), vil han gå rundt å si at jeg/vi bare har løyet om alt.

Jeg har støtte i massevis...men hva hjelper det når jeg ikke orker å snakke om det jeg tenker og føler. Det er bare for vondt. Hvis jeg merker at jeg ikke takler ting, må jeg planlegge hvordan jeg skal si det til f.eks legen eller psykologen. Hvorfor vil jeg skjule følelsene?? Hvorfor skal jeg skjemmes over å ha det vondt? Det er jo ikke min feil at dette hendte..

Når venner/familie spør hvordan det går, smiler jeg og sier at alt går bra. Når jeg sier det, tror jeg på det selv også...Helt til jeg er alene. Og da angrer jeg på hvorfor jeg ikke bare sier det rett ut. Slik har jeg vært fra første dagen..Så "alle" tror jeg takler situasjonen fint. Faktisk hørte jeg noen som hadde sagt her en dag: "Skulle ikke tro at det hadde skjedd noe med Linda, for hun er så oppegående...." Da ble jeg så lei at jeg gråt i flere timer. Og jeg ble så utrolig sint, for hvordan kan noen si slikt uten å kjenne meg...Plutselig gikk det opp for meg at det var jo jeg som hadde satt denne masken på meg selv...Men det har vært en måte for meg å takle situasjonen på.. Kan kanskje angre på det nå..jeg vet ikke.

Søvnproblemet sliter mest på meg for tiden i tillegg til angsten, men jeg håper det blir bedre med tiden. Selv om disse problemene bare har blitt større etterhvert..

Og midt oppi alt så tenker jeg på HAN. Han som alt gjelder. Det må da være litt fælt for han også nå. Han må jo sitte å høre på jente etter jente i en uke. Tenk..vi er 3 jenter som han har voldtatt og truet + noen som var mindreårige, og han har dom på seg fra før for tukling med mindreårige(sin niese). Og når jeg tenker slik blir jeg nesten litt glad...han kan jo ikke slippe fri...

Nei, ser det er på tide at jeg gir meg nå..

(Grete(DIXI)jeg har prøvd flere ganger å løfte opp røret å ringe, men det er jaggu et tungt rør jeg har....Takk for at du har støttet meg hele veien.)

PS. Skal prøve å kaste masken før jeg sitter i retten ;-)

Klemmer

[Gjest Ritva, Dixi Oslo]

Kjære Linda,

Synes ikke dette er selvmedlidenhet og klaging da...i så tilfelle så har du all grunn til det. Selv om jeg selv aldri hatt påkjenning med å vente på og være i en rettsak...så kan jeg ikke tenke meg annet enn at jeg hadde hatt de samme frustrasjoner og følelser.

Det er da ikke så rart at dette opptar deg veldig...hvem ville det ikke vært det or?..Forøvrig kan man ikke få utsatt den eksamen pga. situasjonen?

Jeg håper inderlig at han blir dømt, for du har gjort alt du har maktet. Uansett utfall, så starter en ny fase for deg...og med tiden vil du nok finne roen til å ta tak i det du skal for videre bearbeidelse. Akkurat nok nå...med alt rettsak-tanke-kjør så kan det ikke være lett å være "klartenkt" både forover og bakover.

Jada, vi smiler og sier at alt går bra...det koster følelser og krefter...men hvis vi ikke er ærlige mot våre omgivelser og de vi er glade i så kan de heller ikke gi oss den støtten og omsorg som vi virkelig trenger. -Og psyken/legen kan heller ikke hjelpe oss til å sette ting i perspektiv...hvis vi skjuler...og "behandler" oss med feile motiver...

Du behøver ikke å angre på at du har hatt/har masken på...men kanskje du skulle slippe den litt "løs"...det er aldri forsent..og du vil fortsatt trenge omsorg og kjærlighet...og det er opp til oss om de får lov til å vise det...for vår egne masker faller tilbake på oss selv...den skader mye mere oss enn andre....

Lykke til Linda...noe inderlig!

*Lykke-Til-klem*

[Sør]

Hei Lindaen,

Sender deg masse styrke. Tenker masse på deg!

*klemmer*

[DIXI]

Kjære Lind@!

Skjønner godt at du er sliten, nå er det bare tiden og veien før du skal møte i retten. Dette klarer du - med stil! Kan du be om utsettelse på eksamen du skal ha på mandag? Det vil være leit å droppe skolen nå. Samtidig er det viktig at du får frem dette under forklaringen din, for det er et veldig viktig signal til retten om reaksjoner og senskader etter det som skjedde.

Ja, du MÅ kvitte deg med masken før du skal i retten! Hvis venninnene dine tenker slik som du beskriver her, kan du risikere at retten også gjør det! Og det må for all del ikke skje!

Lov meg at du ringer meg en kveld før du skal i retten, jeg vil svært gjerne snakke med deg! OK?!!

Varm klem fra Grete :-)

[thinkerbell]

Kjære deg.

Du er så sterk og modig at jeg er drit misunnelig. Du er steintøff!!

Men du,- lov meg å kaste masken. Vær så snill... Prat med psykologen din/evt.andre.

Herregud gi vil så gjerne gi deg støtte og oppbacking men jeg neimen ei hva POKKER jeg skal si.!!!!!!!!

Kan jeg få lov til å gi deg en klem?

Hilsen en som tenker på deg..

[sirene]

Det er ikke selvmelidenhet

som er usunn.Du har det tøfft,

og har dermed lov å snakke

om dette.siden dere er fler

vil han nok bli dømt.

Uannsett lykke til med livet!