noen tanker... (langt)

[vanilje]

Det skjer mye viktig i og rundt meg for tiden. Jeg er bl.a. innlagt, samtidig som jeg holder på med masse ting på utsiden. Fristen for å søke videre studier går snart ut og oppi dette sitter jeg og tenker på hvor jeg er blitt av...

Jeg har hele livet mitt prøvd å fylle tomheten med aktiviteter, så jeg stresser rundt fra det ene til det andre, har aldri tid til å puste...helt til jeg tryner... For tryner, det gjør jeg gang på gang.

Jeg tenker på når jeg skal få tid til å tenke på meg, når jeg skal ha tid til å bli frisk. Av og til ønsker jeg å ta meg helt fri, bare konsentrere meg om meg selv. Kanskje få i gang ett eller annet intensivt opplegg ett eller annet sted. Men så tenker jeg: det er liksom ikke meg å kutte ut alt, men kanskje jeg kan kutte ut noe?

Så var det det med den balansegangen da... Når er noe for mye? Eller for lite? Er det også en sånn derre "learn the hard way"-ting som jeg må igjennom?

Nå for tiden så er jeg sjeleglad om jeg er hjemme til kl åtte om kvelden, men er sjelden hjemme før elleve-tolv. Full fart hele dagen, når skal jeg lære?

Hvordan skal jeg lære å sette grenser for meg selv? Hvordan skal jeg lære å ta hensyn til meg selv?

[Gjest viola]

jeg skjønner veldig hvor du kommer fra. Det å lære seg å sette grenser for seg selv er ekstremt viktig. For ikke så lenge siden kom det til et sted for meg hvor jeg bestemte meg for at jeg orker ikke å gjøre ting som ikke gir livet mitt mening , dvs , holde liv i vennskap som ikke gir meg noe , besøke familie av plikt . det er ekstremt viktig å kutte ut eventuelle energivampyrer.

Det å ha aktiviterer er viktig føler jeg. En må ha noe annet å fokusere på en de psyke tankene. Det å ha et konkret mål og strekke seg mot er ikke bra. Men sett deg mål som er realistiske. Ikke for høye slik at du sliter deg ut.