Dixi og dere andre:Endelig blir mitt rop om hjelp hørt

[Gjest victoria81]

Du husker kanskje at jeg skrev under her tidligere om at behandlingen hadde blitt avsluttet på grunn av kommunen måtte spare penger.Her kommer det en liten oppdatering fra det som har skjedd i løpet av de siste ukene!

Nå har jeg gått uten å få behandling fra i sommer, så jeg spurte like gjerne ho som jeg hadde under arbeid med bistand om råd. Videre forklarte jeg at legen hadde fått negativ svar på henvisningen han sendte til poliklinikken i høst. Hun foreslo da at jeg skulle ringe ned til overlegen på poliklinikken og forklare hvorfor behandlingen som jeg var under i kommunehelsetjenesten ble avsluttet. Så sa hun at jeg kunne si litt om hvordan det stod til med meg også.

Jeg fulgte rådet som ho tilretteleggeren min på arbeid med bistand ga meg, og ringte ned til poliklinikken. Overlegen der ble rimelig overrasket over at behandlingen hadde blitt avsluttet, og han skulle ta kontakt med den psykiatriske sykepleieren som jeg hadde der og høre om hva som skjedde videre. I neste uke ringte jeg overlegen på poliklinikken, og han fortalte meg hva hun sa. Senere på dagen ringte hun meg, og sa at vi skulle ha et møte i neste uke. På det møtet skulle vi snakke i sammen om mine behov og finne en løsning på hvordan jeg skal få hjelp. Altså ringe rundt og skaffe en ny behandler til meg i og med at hun ikke har kapasitet til å være behandleren min.

Nå gruer jeg meg litt til det møtet som skal være i neste uke, fordi jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Videre er jeg redd for å få ubehagelige ting rettet mot meg som jeg fikk den siste dagen jeg hadde en samtaletime der. Samtidig er jeg glad for at det skjer noe endelig, og at jeg får i alle fall noen å snakke med selv om det kan ta litt tid. Overlegen på poliklinikken sa også at dem ikke hadde kapasitet til å ta i mot meg, og han syntes også at det var trist at jeg hadde gått så lenge uten behandling. Altså gått lenge uten å ha noen å snakke med om mine vonde tanker. Håper bare at det møtet kommer til å gå bra.

[Gjest abrigal]

Du har vært megaflink!

Vær stolt av deg selv!

Det er svært naturlig at du kvier deg til møtet...men det ser jo ut til at alle er på din side nå og da går det nok bra.

Klem fra

[DIXI]

Kjære deg!

Nå håper jeg at du finner en løsning som blir kjempefin for deg, du fortjener det! Det føles så urettferdig å gå slik og vente og vente uten at noe skjer. Krysser fingrene for deg!

Du skal altså på et møte denne uken. Forsøk å ikke ha alle piggene ute og følelsene utenpå huden når du er på dette møtet. De skal jo ikke si ubehagelige ting til deg, kanskje du oppfatter det "surere" enn det er ment, fordi du er i helspenn? Tenk litt på det i hvert fall. Jeg tror de ønsker å hjelpe deg til å få et best mulig tilbud. Men av og til kan ting bli sagt på en litt sleivete måte, eller vi kan oppfatte noe mellom linjene som slett ikke er tilfelle.

Prøv å gå med blanke ark, ikke vær forutinntatt, bare hør på hva de har å si til deg, og forsøk å forklare hva det er du trenger av hjelp. Jeg tror dette kan bli kjempebra!

God klem fra Grete :-)

[PieLill]

Så bra. Du har virkelig stått på og du fortjener et godt tilbud. Håper du får det RASKT.

Kunne det hjelpe å notere ned stikkord om hvordan du har det, hva du ønsker og ikke ønsker, og hva du ellers vil formidle. Ta frem lappen med stor frimodighet, smil og si, "Jeg tok med fuskelapp, jeg."

Min erfaring er at de absolutt fleste setter pris på dette. Det gjør meg mer strukturert og viser at jeg kommer forberedt, med et klart mål og verdsetter behandlers tid.

Dessuten, om jeg mister tråen kan jeg finne den igjen på lappen. Kan også brukes som brekkstang; "Jeg har noe mer på huskelisten min..." Vanskeligere å avfeie deg da. Blir færre fillern-det-glemte-jeg opplevelser.

Om det er noe du vil snakke med fastlegen om før dette møte, så benytt akutttime.

Lykke til. :-)

Klem fra

[Gjest Victoria81]

Vil bare si takk for svarene jeg fikk på innlegget som jeg skrev inn her.Det satte jeg virkelig pris på.

Åssen går det med dere nå for tiden?

Med meg går det sånn rimelig greit.Ho sykepleieren i kommunehelsetjenesten foreslo sist da jeg snakket med henne på tlf, at jeg kanskje skulle få en damepsykiater,noe som ikke er sikkert ennå.Jeg ringte å fortalte henne at jeg var for det forslaget.Mer vet jeg ikke,for det skal vi snakke om på møtet til fredag.

Koz fra Victoria