Tidenes angstanfall...

[Gjest Windsong]

Trodde alt var bra om dagen. Jeg har ikke noe å være nervøs for, hadde liksom fått orden på livet mitt med skole (som jeg til og med trives på) og egen leilighet. Jeg har bare femmere og seksere i standpunktkarakterer, og er "på topp" i klassen.

Derfor kom det høyst uventet på meg fredagskveld da jeg plutselig trodde jeg var i ferd med å få epilepsianfall eller noe slikt (har epilepsi), jeg fikk kvelningsfornemmelser og en følelse av å "ha noe" i lungene, og nesten krampetendenser i kroppen. Hjertet prøvde å slå seg ut av brystet på meg, og jeg klarte ikke å stå oppreist, måtte bare legge meg rett ned fordi jeg var sikker på jeg ville gå over ende uansett.

Det ga seg ikke, og jeg havnet derfor på legevakta hvor legen ikke skjønte noe og derfor sendte meg videre til nærmeste sykehus. På vei dit begynte det værste å gi seg, så når jeg var framme var jeg bare vettskremt, skjelven og sliten. EKG og de vanlige undersøkelsene ble tatt uten at de fant noe galt, så de regnet med det var psykisk. Noe jeg selv også tror, siden jeg følte meg helt fin da etter å ha tatt en sovepille.

Jeg har, som dere sikkert vet, slitt med nerver før. Men jeg har aldri opplevd å få et så intenst og langvarig anfall før, det pleier som regel å gi set etter 5-10 minutter, og jeg har klart å stå oppreist.

Men det er vel det som er det typiske med angst. Den er irrasjonell og ikke helt lett å forstå. Jeg kan virkelig ikke skjønne hva som utløste det. Hadde hverken drukket, eller brukt andre rusmidler (legevaktlegen syntes det så ut som en typisk bad trip reaksjon på ecstasy eller hasj)... Er fortsatt sliten, og skjelven. Har liksom ikke roet meg helt ned, og kan ikke si annet enn

*skjønner ikke noe*

[Gjest lignende anfall]

Hei Windsong. Jeg har sett at du er aktiv på røykesluttforumet. Bruker du Zyban i forbindelse med røykeslutten? Jeg hadde fikk et anfall som lignet det du beskriver på forsommeren i år. Jeg har aldri hatt angst før det skjedde. Legene som undersøkte meg mente at det var Zybantablettene som utløste det. Jeg fikk ikke flere slike anfall etter at jeg sluttet med Zyban.

[Gjest Windsong]

Hei Windsong. Jeg har sett at du er aktiv på røykesluttforumet. Bruker du Zyban i forbindelse med røykeslutten? Jeg hadde fikk et anfall som lignet det du beskriver på forsommeren i år. Jeg har aldri hatt angst før det skjedde. Legene som undersøkte meg mente at det var Zybantablettene som utløste det. Jeg fikk ikke flere slike anfall etter at jeg sluttet med Zyban.

Nei, jeg bruker ikke Zyban. Sluttet å røyke the good old way.

Det skal sies jeg hadde en liten sprekk (som forøverig smakte dritt) et par-tre timer før anfallet.

Jeg har også vært sliten fordi jeg har hatt søvnproblemer i det siste, uvisst av hvilken grunn. Vet av erfaring at jeg blir mer sårbar når jeg er sliten.

[Sør]

Tenkte du ville lese om dette:

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article.jhtml?articleID=447962

;-)

Håper det går bedre med deg.

*klem*

[Gjest Windsong]

Tenkte du ville lese om dette:

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article.jhtml?articleID=447962

;-)

Håper det går bedre med deg.

*klem*

*s*

Du kan spøke, du hehe.

Kan ikke si jeg føler meg 100% tipp topp. Nå er jeg mer sånn jeg er vant til å være når "nervene" er i spenn. Press i brystet, klump i halsen, for mye magesyre, skjelven, svimmel. Men ikke ute av meg.

Gruer meg til å gå på skolen i morgen, fordi jeg er redd for at det skal skje i gjen og da blant masse folk jeg ikke kjenner. Akkurat med hensyn til det hadde jeg nemlig flaks i helga. Befant meg på et hotellrom blant meget gode venner da det skjedde.

[Sør]

*s*

Du kan spøke, du hehe.

Kan ikke si jeg føler meg 100% tipp topp. Nå er jeg mer sånn jeg er vant til å være når "nervene" er i spenn. Press i brystet, klump i halsen, for mye magesyre, skjelven, svimmel. Men ikke ute av meg.

Gruer meg til å gå på skolen i morgen, fordi jeg er redd for at det skal skje i gjen og da blant masse folk jeg ikke kjenner. Akkurat med hensyn til det hadde jeg nemlig flaks i helga. Befant meg på et hotellrom blant meget gode venner da det skjedde.

Hei Windsong,

Bare vær glad de ikke evakuerte hotellet! ;-)

Og forsøk (selv om det ikke er lett) å glemme at det kan skje igjen. Og HVIS det skulle skje, så se på det som at du ofrer deg selv for praktisk voksenopplæring i "nødhjelp" for dem du omgås! ;-)

Egentlig burde du ta deg betalt for undervisningen! :-)

Med vennlig hilsen