Klarte det!!

[Gjest Engelen33]

Endelig fikk jeg fortalt psyken min om overgrepet og incesten.. hun er den første jeg har sagt det til!! Takk for all oppmuntring jeg har fått av dere.. uten dere så vet jeg ikke om jeg hadde klart det. Dere tok meg først på alvor.. sa at det jeg hadde opplevd var virkelig nok, og dermed turde jeg å fortelle det "face to face" til en fagperson. Ville bare dele dette med dere. Det var utrolig tøft, men var glad hun ikke spurte om detaljer. Det klarer jeg ikke.. enda... jeg klarte å fortelle det ved at jeg på en måte "svevde" ut av meg selv.. hørte stemmen min, men var der ikke på en måte i meg selv.. høres dette teit ut? Vet ikke åssen jeg skal få forklart det..

Tenker masse på dere!! Håper vi kan treffes på "ranglerne" snart.. lenge siden jeg har vært der nå. Savner dere!!

Varme tanker og klemmer fra

[PieLill]

Så bra at du har sluppet katten ut av sekken. Modig gjort. Ikke bli forundret om du skulle få sterke følelsesmessige reaksjoner, men det er selvfølgelig lov å ikke få det også.

Du skriver:

"Det var utrolig tøft, men var glad hun ikke spurte om detaljer. Det klarer jeg ikke.. enda... jeg klarte å fortelle det ved at jeg på en måte "svevde" ut av meg selv.. hørte stemmen min, men var der ikke på en måte i meg selv.. høres dette teit ut? Vet ikke åssen jeg skal få forklart det.."

Det du her beskriver er ikke en uvanlig reaksjon i en slik situasjon. Slettes ikke teit. Men jeg forstår godt at det kjennes ekkelt å tenke på etterpå.

Å "forsvinne ut av kroppen" er en overlevelses-strategi. Man kan finne den hos mange som har vært utsatt for store traumer.

Lykke til videre og bamseklem på veien.

[Susi18]

Så bra at du har sluppet katten ut av sekken. Modig gjort. Ikke bli forundret om du skulle få sterke følelsesmessige reaksjoner, men det er selvfølgelig lov å ikke få det også.

Du skriver:

"Det var utrolig tøft, men var glad hun ikke spurte om detaljer. Det klarer jeg ikke.. enda... jeg klarte å fortelle det ved at jeg på en måte "svevde" ut av meg selv.. hørte stemmen min, men var der ikke på en måte i meg selv.. høres dette teit ut? Vet ikke åssen jeg skal få forklart det.."

Det du her beskriver er ikke en uvanlig reaksjon i en slik situasjon. Slettes ikke teit. Men jeg forstår godt at det kjennes ekkelt å tenke på etterpå.

Å "forsvinne ut av kroppen" er en overlevelses-strategi. Man kan finne den hos mange som har vært utsatt for store traumer.

Lykke til videre og bamseklem på veien.

Kjempe stolt av deg vennen

Tom for ord i dag, men sender deg en klem

*kleeeeeeeemer*

[DIXI]

Kjære Engel!

Nå har du vært kjempeflink! Du har all grunn til å være superstolt av deg selv! Jeg vet hvor mye det koster å fortelle for aller første gang, jeg kjenner meg igjen i det du skriver - selv om det er 20 år siden.

Men kjennes det ikke litt herlig også, å ha vært så modig? Muligens blir det lettere å fortelle andre etter hvert som du er klar for det. Det opplevde i hvert fall jeg. Og husk: overgrep skal snakkes ihjel, ikke ties ihjel.

Ønsker deg lykke til fremover!

Varm klem fra Grete :-)

PS) Du har det vel travelt også nå, er ikke desember høysesong for engler?!!

[forbrenner]

Utrolig bra!!!!

Sååååå stolt av deg!

*klemmer engelen uendelig lenge*

[Gjest victoria81]

Så fint at du klarte å fortelle psyken din om overgrepene som du har vært igjennom.Da blir det jo lettere for henne å kunne hjelpe det videre både med å få bearbeidet disse vonde tankene som du sliter med i ettertid og hun kan støtte og oppmuntre deg.

Vil også si at det er et modig skritt du har tatt videre.Du satt jo ord på den forferdelige opplevelsen du har opplevd, og da blir du ikke gåendes helt alene å bære på alt inne i deg.

Er veldig stolt av deg,for at du turte å åpne deg for psyken din!

Bra jobbet!

Koz fra Victoria

[Gjest Engelen33]

Så fint at du klarte å fortelle psyken din om overgrepene som du har vært igjennom.Da blir det jo lettere for henne å kunne hjelpe det videre både med å få bearbeidet disse vonde tankene som du sliter med i ettertid og hun kan støtte og oppmuntre deg.

Vil også si at det er et modig skritt du har tatt videre.Du satt jo ord på den forferdelige opplevelsen du har opplevd, og da blir du ikke gåendes helt alene å bære på alt inne i deg.

Er veldig stolt av deg,for at du turte å åpne deg for psyken din!

Bra jobbet!

Koz fra Victoria

Tusen takk!! Det gjorde godt å høre!! Gjett om jeg har "mannet" meg opp lenge da!! Det som gjorde at jeg jo fortalte det var nettopp det at jeg fikk høre om flere som hadde opplevd det på samme måten.. jeg var ikke alene... at det ikke var innbildning bl.a. Vet vel også at det er NÅ "arbeidet" begynner...

Her får du en god klem fra meg!

[Gjest Engelen33]

Kjære Engel!

Nå har du vært kjempeflink! Du har all grunn til å være superstolt av deg selv! Jeg vet hvor mye det koster å fortelle for aller første gang, jeg kjenner meg igjen i det du skriver - selv om det er 20 år siden.

Men kjennes det ikke litt herlig også, å ha vært så modig? Muligens blir det lettere å fortelle andre etter hvert som du er klar for det. Det opplevde i hvert fall jeg. Og husk: overgrep skal snakkes ihjel, ikke ties ihjel.

Ønsker deg lykke til fremover!

Varm klem fra Grete :-)

PS) Du har det vel travelt også nå, er ikke desember høysesong for engler?!!

Tusen takk for støtten!! Jo.. det var en god følelse på en måte.. en slags lettelse... men så kom tvilen like mange gannger.. Tenkte: " Var det dumt å fortelle det?" Angret litt også.. men det er som du og dere andre sier..nå vet hun litt mer om hvorfor jeg reagerer på ting som jeg gjør bl.a.

Jo.. jeg har det travelt nå.. Dixi.. men Engler har det forresten travelt HELE året de.. :-) Likte den der..

God jul ja!! Er vel litt tildlig, men pytt..

God førjulstid passer vel bedre..

Mange varme klemmer fra

[Gjest Engelen33]

Så bra at du har sluppet katten ut av sekken. Modig gjort. Ikke bli forundret om du skulle få sterke følelsesmessige reaksjoner, men det er selvfølgelig lov å ikke få det også.

Du skriver:

"Det var utrolig tøft, men var glad hun ikke spurte om detaljer. Det klarer jeg ikke.. enda... jeg klarte å fortelle det ved at jeg på en måte "svevde" ut av meg selv.. hørte stemmen min, men var der ikke på en måte i meg selv.. høres dette teit ut? Vet ikke åssen jeg skal få forklart det.."

Det du her beskriver er ikke en uvanlig reaksjon i en slik situasjon. Slettes ikke teit. Men jeg forstår godt at det kjennes ekkelt å tenke på etterpå.

Å "forsvinne ut av kroppen" er en overlevelses-strategi. Man kan finne den hos mange som har vært utsatt for store traumer.

Lykke til videre og bamseklem på veien.

Tusen takk for kjempefint svar! Godt å høre at det ikke var "teit". Godt med støtten..

Varme klemmer fra

[Gjest Engelen33]

Utrolig bra!!!!

Sååååå stolt av deg!

*klemmer engelen uendelig lenge*

Kjære,vennen min!!

Tusen takk skal du ha for gode klemmer!! Her får du like mange igjen!! Husk, jeg vil alltid være stolt av deg også, uansett!!

Styrkeklemmer i fleng!

[Gjest Engelen33]

Kjempe stolt av deg vennen

Tom for ord i dag, men sender deg en klem

*kleeeeeeeemer*

Tusen, tusen takk, vennen min!!

Husk, klemmer kommer fra hjertespråket, og DET skjønner ALLE uansett! Da trengs det nemlig ingen ord.. forstod iallefall GODT de klemmene der og de gjorde godt. Her får du gode og varme klemmer i retur.

Tusen takk!!

[DIXI]

Tusen takk for støtten!! Jo.. det var en god følelse på en måte.. en slags lettelse... men så kom tvilen like mange gannger.. Tenkte: " Var det dumt å fortelle det?" Angret litt også.. men det er som du og dere andre sier..nå vet hun litt mer om hvorfor jeg reagerer på ting som jeg gjør bl.a.

Jo.. jeg har det travelt nå.. Dixi.. men Engler har det forresten travelt HELE året de.. :-) Likte den der..

God jul ja!! Er vel litt tildlig, men pytt..

God førjulstid passer vel bedre..

Mange varme klemmer fra

Kjære Engel!

Det er bare helt naturlig å angre etterpå, for du har gitt litt slipp på kontrollen, og DET er fali' det! (not!)

Du har all grunn til å være fryktelig stolt og fornøyd med deg selv, for det koster MASSE å begynne å snakke. Men ikke la det stoppe opp med dette. Slipp ut litt steam når anledningen byr seg, slik at du sakte, men sikkert får jobbet deg igjennom dette. Det er den beste måten å få tilbake livet sitt på. Og DET har du fortjenet!

Varm god klem fra Grete :-)