dixi og dere andre:Flashbacks og uro

[Gjest Victoria81]

Ganske ofte så dukker det opp bilder i hodet mitt ennå av det som skjedde i syden om sommerenfor et snart halvånnet år siden.Er det sånne bilder dere kaller for flashbacks?

I løpet av det første året så var tankene aller verst.Dem har roet seg ned en del,men jeg har bestandig en kostant uro inne i kroppen min.Er det en av ettervirkningene man kan få i ettertid?

Har ikke sett gutten som gjorde det mot meg på en god stund nå,men for en liten stund siden så jeg to av kameratene hans på bussen.Han ene kameraten begynte å slenge masse stygge ting etter meg om hendelsen som skjedde i syden.Har dere opplevd å møte motgang fra andre som står overgriperen nær i etter tid?

Takker for svar på forhånd!

Koz fra Victoria

[PieLill]

"Ganske ofte så dukker det opp bilder i hodet mitt ennå av det som skjedde i syden om sommerenfor et snart halvånnet år siden.Er det sånne bilder dere kaller for flashbacks?"

Det matcher min definisjon av flashbacks veldig godt.

"I løpet av det første året så var tankene aller verst.Dem har roet seg ned en del,men jeg har bestandig en kostant uro inne i kroppen min.Er det en av ettervirkningene man kan få i ettertid?"

Tror det er en veldig normal ettervirkning. Min teori, lite vitenskapelig sådan, er at man sender de vonde følelsene på tur i kroppen. Man orker ikke tankene og følelsene, så man utviser de fra følelseslivet. Men et eller annet sted må de gjøre av seg. Derfor slår de seg ned i armer og bein, skuldre og mage, muskler og sener, hvor som helst egentlig. De psykiske plagene kan på den måten bli til fysiske. Noe annet jeg tror skjer er at man får en overaktiv kriseberedskap. Har en bortgjemt angst for den plutselige katastrove. Er på vakt døgnet rundt, året rundt. Mange fluktmekanismer ute å går, tror jeg. Er man på flukt kan man bli både urolig og rastløs. (Ser ikke dette som absolutte sannheter, kan hende du opplever det helt annerledes.)

"Har ikke sett gutten som gjorde det mot meg på en god stund nå,men for en liten stund siden så jeg to av kameratene hans på bussen.Han ene kameraten begynte å slenge masse stygge ting etter meg om hendelsen som skjedde i syden.Har dere opplevd å møte motgang fra andre som står overgriperen nær i etter tid?"

Dessverre tror jeg alt for mange opplever det du skisserer. Det er nederlig og skammelig for dem som oppfører seg slik og burde ikke forekomme. 1001% forkastelig. Leit å høre at du har blitt utsatt for det. Gjør meg eitrende sint.

Håper at du har andre mennesker rundt deg, som kan støtte deg og vise deg all den respekten du fortjener.

Oppmuntringsklem fra

[PieLill]

Håper det gir knakbra resultater.

Klem

[Gjest Victoria81]

Håper det gir knakbra resultater.

Klem

Takk så mye for svaret jeg fikk av deg på dette innlegget og takk for at du spør.Det satte jeg virkelig pris på.

På møtet gikk det bra.Ho behandleren som jeg var hos, hadde snakket med en annen behandler og spurte om hun hadde kapasitet til å ta meg i mot.Det hadde hun andre behandleren,men det måtte bli etter jul på grunn av at hun hadde fri i neste uke.Videre så måtte jeg ha en hevisning fra legen min,men tenk hvis han ikke sender en henvisning til ho sa jeg da til behandleren min.Da sa behandleren min at hvis han ikke gjorde det,så skulle overlegen borte på poliklinikken sørge for å sende en henvisning.

Åssen går det med deg i dag?

Koz fra Victoria