langt nede

[trøtt sjel]

føler meg så langt nede, vet ikke hva det er som feiler meg, føles som om alt er såvanskelig klarer ingenting liksom,selv om jeg vet at det ikke er grunn til at jeg skal føle slik,selvtilliten er også veldig langt nede ,vet ikke hva jeg skal gjøre for å få den til å bli bedre,føler at ingen bryr seg.... er det noen som har et råd??

[pareto]

Slutt å fokusere på hva du ikke har og kritisere deg selv hele tiden. Det ville selv få den mest optimistiske til å bli nedfor.

[Gjest ikke undertegnet]

Slutt å fokusere på hva du ikke har og kritisere deg selv hele tiden. Det ville selv få den mest optimistiske til å bli nedfor.

DET var jo et godt råd! Eier du ikke forståelse for at ikke alle har medfødt evne til å ta seg selv i nakken og heve humøret noen hakk!

Fortvilelsen her hos denne personen gjaldt jo akkurat det. AT hun var en slik person du sier hun ikke skal være.

Virkelig god psykologisk innsikt det der. Ta deg sammen liksom! Hadde det bare vært så enkelt!

Minner meg om legen min som sa jeg ikke måtte ha så dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarte å ta meg av ungene på den måten jeg ville. Har ikke overskudd dessverre. Så skjedde det noe som gjorde t jeg måtte yte litt ekstra for det ene barnet mitt. Noe jeg pr, definisjon måtte skulle jeg bevare selvfølelsen som mor. Men energien tild et hadde jeg ikke, var derfor redd jeg ville vikte barnet i denne viktige situajsonen. denne problemstillingen luftet jeg for legen. Han som sa jeg ikke måtte bekymre meg for at jeg ikke greide det. 'Men det MÅ du jo når barnet trenger det' sa han! Snakk om psykologisk innsikt. DET var jo hele problemstillingen. Så lite skjønte han. Jeg VISSTE jeg måtte det, derfor ble jeg så nedstemt når jeg ikke hadde overskudd. 'Ikke vær lei deg fordi du ikke klarer, men slevfølgelig MÅ du klare det'. Motsatte meldinger spør du meg. Det er de psykisk sykes dilemma!