Ubrukelig i festsammenheng!

[Gjest Lite ekorn]

Nedstemt som jeg er for tida, er jeg ikke akkurat noen 'hit' på julebor, nei!

I kveld er det på'n igjen. Får vel slite meg gjennom middagen og litt etter det.

Har liksom ingenting å prate om. Ikke noe som passer på et julebord ihvertfall. Alt der skal jo være så reasende festlig og kult. Selv så klarer jeg ikke overflatiske temaer i min nåværende situasjon. Det eneste som opptar meg er hvordan jeg skal komme meg ut av denne knipa jeg er i. Hva jeg kan og bør gjøre, og hvorfor jeg er blitt slik. Men slike ting er det selvfølgelig (og høyst forståelig) ingen andre enn meg som er interessert i.

Var på julebord i går også. De andre lo og fjasa. Og hadde det gøy. Har mistet evnen til å ha det gøy jeg. Bli istedet ekstra trist når andre har det gøy. For tidlgere var jeg også med på moroa. Savner det selvfølgelig. Nå er jeg en skikkelig festbrems.

Vil jeg noengang bli glad igjen?

Noen som kjenner seg igjen?

[Zirine]

Slite seg gjennom julebordet? Du høres ut som du har ganske lite lyst til å gå dit - hvorfor gjør du det da?

Jeg tenker som så. Ingen går rundt og er glade og sprudlende hele tiden - og takk og pris for det. Men selv om du ikke er i form til å lage show (kanskje du heller ikke er typen til det) så kan det da bli en hyggelig kveld likevell.

Dra fokus bort fra deg selv. Du sier du ikke har noe å snakke med folk om. Ok, men hva med å interessere deg for andre. Vær litt inkluderende, bytt stol innimellom, sett deg ved siden av noen og still spørsmål. Vis interesse for dem, og du vil oppdage at det kan bli mange hyggelige samtaler ut av det. Ikke sett deg i et hjørne og se ut som verden har sviktet deg fordi du ikke klarer å delta. Du kan delta og du bør også delta hvis du velger å gå på julebord. Jeg sier ikke at du må følge spillereglene som gjelder (å være sååå utrolig feststemt) - du kan være bare deg selv.

For jeg tror at hvis du fortsetter å synes så synd på deg som du gjør nå, så vil kvelden bli nøyaktig så mislykket som du tror den skal bli. Det er det ingen grunn for - det er hyggelige mennesker overalt faktisk. Alt som trengs for å finne dem er litt initiativ.

[Gjest Lite ekorn]

Slite seg gjennom julebordet? Du høres ut som du har ganske lite lyst til å gå dit - hvorfor gjør du det da?

Jeg tenker som så. Ingen går rundt og er glade og sprudlende hele tiden - og takk og pris for det. Men selv om du ikke er i form til å lage show (kanskje du heller ikke er typen til det) så kan det da bli en hyggelig kveld likevell.

Dra fokus bort fra deg selv. Du sier du ikke har noe å snakke med folk om. Ok, men hva med å interessere deg for andre. Vær litt inkluderende, bytt stol innimellom, sett deg ved siden av noen og still spørsmål. Vis interesse for dem, og du vil oppdage at det kan bli mange hyggelige samtaler ut av det. Ikke sett deg i et hjørne og se ut som verden har sviktet deg fordi du ikke klarer å delta. Du kan delta og du bør også delta hvis du velger å gå på julebord. Jeg sier ikke at du må følge spillereglene som gjelder (å være sååå utrolig feststemt) - du kan være bare deg selv.

For jeg tror at hvis du fortsetter å synes så synd på deg som du gjør nå, så vil kvelden bli nøyaktig så mislykket som du tror den skal bli. Det er det ingen grunn for - det er hyggelige mennesker overalt faktisk. Alt som trengs for å finne dem er litt initiativ.

Ja, jeg VET jo at 'feilen' ligger hos meg. Det er det som gjør det så sårt. Selvsentrert og selvopptatt er dommen jeg har fått hos min psykiater.

Men jeg har prøvd det med å 'bytte stol' som du sier, men får det ikke til. Sette meg ned ved siden av en annen og begynne å prøve å konversere. Prater absolutt ikke om meg og mitt. Er glad om jeg treffer et menenske som forteller meg hele livshistorien, så er jeg i hvertfall med. Men den følelsen, du setter deg ned, og de 'nye' bare fortsetter å prate seg imellom uten å inkludere meg eller de snur seg med ryggen til og DER sitter jeg. Det er jo så flaut. Mye tydeligere at jeg er utenfor da enn om jeg blir 'sittende i en krok og sture'. Det ER akkurat som om ingen 'ser' meg. Er nok ikke interessant nok.

Har mine faste jeg vet jeg kanknversere ganske fritt med, men ikke bestandig det er ledig rundt dem ikke sant.

Og jeg kan ikke bare la være å gå! Da vil jeg jo til slutt isolere meg helt.

[Gjest JackoWacko]

Slutt å fokusere for mye på deg selv, så går det bra!

[Gjest Lite ekorn]

Slutt å fokusere for mye på deg selv, så går det bra!

Ja, men hvis det er en personlighetsfeil jeg tydeligvis har, så ER det ikke så lett å gjøre det. Det er jo det som er problemet. Må vel sannsynligvis gå i terapi i årevis for å få 'snudd' dette problemet.

Problemet er også at jeg føler meg ubrukelig. Gjør ikke noe av verdi, er ikke noe av verdi. Orker ikke arbeidslivet mer, får ikke unna husarbeidet. Orker ikke koke kakao og bake boller til ungene. Greier ikke følge opp deres fritidsaktiviteter. ER ikke flink til noe lenger. Og det må en være her i samfunnet for å bli godtatt virker det som.

Og så skjønner jeg ikke (kanskje det er en del av psykdommen) hvordan jeg kan greie å bli frisk uten å fokusere på meg selv, altså være selvsentrert. Det er jo mine reaksjoner som må endres. Siden det er de som er feil. Hvordan kan je da la være å fokusere på meg selv. Det er vanskelige spørsmål.

Det ER ikke så enkelt som bare å slutte å tenke på seg selv. Jeg tenker vel for mye på alt jeg ikke gjør for alle andre. Som jeg mener jeg burde gjort.

Psykiateren sier også at jeg må bli mer egoistisk. Men DET rimer jo ikke med at jeg er for selvsentrert igjen.

Skjønner ingenting. Kanskje det er DET som er problemet. Men hvor lærer en det?

Noenvirker til å ha svar på alt. JEG har ikke svar på noe. Dvs egentlig så har jeg svar på alt, men det er magne svar på ett spørsmål, og hvordan kan jeg vite hvilket som er det riktige?