Gjest Lite ekorn Skrevet 7. desember 2002 Del Skrevet 7. desember 2002 Slik føler jeg meg i kveld. Skikkelig dårlige egenskaper med andre ord. Akkruat som om mine plager er viktigere enn alle andres. Alle har vel problemer. Men føler meg så alene med mine! Mange virker som om de kommer så godt overens med andre, nære bånd til venninner feks. Jeg klarer aldri stole på at noen virkelig liker meg. Tør derfor ikke ringe til noen for å be om hjelp. Får tilbakemelding på at jeg er hygyelig og grei. Og det er jeg jo. Men tør liksom ikke 'belaste' noen. har fått beskjed om at jeg har en histrionisk personlighetsforstyrrelse. Ikke særlig flatterende nei! Der står det som et punkt at en da ofte har vansker med å opprettholde nære relasjoner. Er det derfor jeg har problemer da? Er det ikke håp for meg altså. Anre virker så sikre og glade i sine venninneforhold. Jeg har mange venninner egentlig. Kan betro meg til dem. Om det meste. Men når jeg går derfra føler jeg meg alene. For det er ingen av dem jeg kan ringe til om natta hvis jeg har panikk. Eller det kan jeg kanskje. Jeg hadde tatt i mot dem når hvis de trente min støtte. Det har jeg også gjort av og til. Men JEG tør ikke være dens om ringer. For tenk om det ikke passer! Var i begravelse her en dag. Tenkte dag at, lurer på om noen hadde giddet gå i min begravelse. Føler jeg er en totalt usynlig peron. En som alle liker, men ingen forholder seg ordentlig til. Eller forholder jeg meg ikke ordentlig til noen. Er det det som er handikappet mitt? Ensomt føles det. Noen som har en slik diagnose her? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
TRISTIAN Skrevet 7. desember 2002 Del Skrevet 7. desember 2002 ..hvis jeg bare kunne stille diagnosen selv, så.. Føler meg akkurat som deg, akkurat nå... Lever på en måte i mitt eget univers, hvor ingen andre kan komme seg inn, eller noe fornuftig komme seg ut....! Var på julebord selv igår; har sosialangst, men prøvde å gjøre gode miner til slett spill, og stilte opp.... Akkurat som deg, har jeg problemer med opprettholde, eller i det hele tatt knytte et såkalt nært forhold til andre mennesker. Vet ikke om det(for meg) kan bunne i frykt for å bli avvist, før eller siden? Velger kanskje derfor å være den som avviser andre, fremfor selv å bli avvist...? Bare hypoteser, det der....forstår ikke meg selv godt nok...... Har opplevd opptil flere ganger gjennom livet at mennesker jeg selv følte en form for nærhet til, og trodde jeg kunne stole på, plutselig kuttet alle bånd. Ville bare ikke ha mer med meg å gjøre...skjønner fremdeles ikke hvorfor...? Så blir jeg sittende da, som en slags observatør på utsiden av all den overfladiske konversasjonen som mennesker flest synes å være så opptatt av....skjønner ikke hva som er så VIKTIG eller interessant med alt det der...? Er jo bare svada, betyr ingenting...det er JEG som er viktig...hva JEG vil, Hva JEG har lyst til, hva JEG trenger... Jeg, jeg, jeg...osv... Blir nok litt mye selvfokusering , ja......ikke rart man havner utenfor......eller? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Lite ekorn Skrevet 8. desember 2002 Del Skrevet 8. desember 2002 ..hvis jeg bare kunne stille diagnosen selv, så.. Føler meg akkurat som deg, akkurat nå... Lever på en måte i mitt eget univers, hvor ingen andre kan komme seg inn, eller noe fornuftig komme seg ut....! Var på julebord selv igår; har sosialangst, men prøvde å gjøre gode miner til slett spill, og stilte opp.... Akkurat som deg, har jeg problemer med opprettholde, eller i det hele tatt knytte et såkalt nært forhold til andre mennesker. Vet ikke om det(for meg) kan bunne i frykt for å bli avvist, før eller siden? Velger kanskje derfor å være den som avviser andre, fremfor selv å bli avvist...? Bare hypoteser, det der....forstår ikke meg selv godt nok...... Har opplevd opptil flere ganger gjennom livet at mennesker jeg selv følte en form for nærhet til, og trodde jeg kunne stole på, plutselig kuttet alle bånd. Ville bare ikke ha mer med meg å gjøre...skjønner fremdeles ikke hvorfor...? Så blir jeg sittende da, som en slags observatør på utsiden av all den overfladiske konversasjonen som mennesker flest synes å være så opptatt av....skjønner ikke hva som er så VIKTIG eller interessant med alt det der...? Er jo bare svada, betyr ingenting...det er JEG som er viktig...hva JEG vil, Hva JEG har lyst til, hva JEG trenger... Jeg, jeg, jeg...osv... Blir nok litt mye selvfokusering , ja......ikke rart man havner utenfor......eller? Nei, det er vel en feilkobling et eller annet sted. Selv så har jeg, etter endel selvransaking, lagt merke til at jeg 'gir' alt for lite av opplysninger om mitt liv, forteller andre mye mindre fra mitt liv enn jeg får høre fra deres. Men vet ikke hvorfor jeg holder igjen, av frykt for at de skal misbruke det, fordi jeg tror de ikke synes det er interessant nok? Vet ikke helt. Selv kanjeg sitte hele kvelder og av høflighet høre på en annens livshistorie, selv om jeg kanskje synes det bir for mye og kjeder meg av og til. Har lurt litt på om jeg rett og slett har sterke antenner for å catche at andre ikke er SÅ interessert, og da fortsetter jeg rett og slett ikke historien min. Vil ikke trette noen liksom. Finner kanskje ut av det en gang. Har kommet fra julebordet nå. Det gikk bra. På den måten at det var et menneske der som hadde envanskelig periode, og da ble jeg sitende og høre på det. Tror hun syntes det var ok. Og så slapp jeg unna det likegyldige snakket som jeg ikke greier. Det er et par i denne gjengen (som det alltid er) som har DET humøret, bestandig skaper de stemning ved å gjøgle og fortelle historier og være i godt humør. Å, hvor jeg misunner dem! Det rare er at jeg merker at folk liker meg egentlig også. Men kanskje det er slik at jeg virker litt avvisende uten å mene det, og at de derfor tror at jeg ikke vil ha noe med dem å gjøre. Ikke vet jeg. Opplever når jeg blir kjent med nye folk at de liker meg supergodt, klem og klem når jeg går, men derfra greier jeg liksom ikke å utvikle det videre derfra. merkelige greier. Men jeg ble lenger enn jeg trodde, og DET var bra. Og så var det bra at Norge vant over Tyskland i dag! Det var ok å få med seg før jeg gikk ut. Nei, det er nok ikke alle andre heller som er like sikre som de ser ut til. Nå skal jeg legge meg på sofaen og glane litt på TV, så håper jeg at jeg sovner snart. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.