Cilien Skrevet 7. desember 2002 Del Skrevet 7. desember 2002 Jeg sitter her og prøver å finne ut hva det er som jeg er så redd for. Mange som skriver og sier at de gruer seg for at det skal være så mange fremmede på et arrangement - men det er egentlig ikke hele problemet mitt. Jeg kan nemlig være ganske rolig en stund når det er absolutt ingen jeg kjenner - for da forventes det ikke noe av meg?? Eller hva? Men så kan jeg bli helt ute av å sitte med en 6-7 stykker som jeg faktisk kjenner. Jeg lurer på om det magiske tallet går ved 5...?? Ok, nå analyserer jeg rart her. Men jeg skjønner det virkelig ikke. For ikke å snakke om det å sitte bare to og to å snakke, da kan jeg plutselig få helt panikk??? Samtidig så kan jeg -faktisk- stå foran hundre mennesker å fremføre noe etc. Gruer meg til det også, men det pleier å gå helt fint og alle sier at jeg er kjempeflink og ser helt rolig ut. Så, nei det er virkelig rart. Ofte tenker jeg at jeg sikkert er en utrolig kjedelig person å snakke med, og det hjelper ikke at alle sier det motsatte. Er vel noe med at jeg ikke klarer å slappe av, og gruer meg til situasjoner, og tolker hvert minste signal som nedslående: Hvorfor gikk hun forbi meg nå? Hvorfor då han på meg på den måten? osv. osv. Jeg prøver å ta meg sammen og ikke tenke så mye og ikke analysere så mye, men når jeg er midt oppe i situasjonen så klarer jeg det bare ikke. Jeg er rar, det er ingen tvil om det. Merkelig å ikke forstå seg på seg selv engang! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Nissefar Skrevet 7. desember 2002 Del Skrevet 7. desember 2002 Føler det ganske likt jeg også. Mye følelser oppe i dette og jeg kjenner det ofte slik at følelsene og angst påvirker og styrer mye av tankegangen, men kanskje det er i motsatt rekkefølge.. Men nå har jeg begynt å meditere for å komme i kontakt med mitt indre, og pøse på med anti-angst hjernevaske kommandoer. Kan virke brutalt, men det skal ikke være uprøvet fra min side:) Så har vi jo disse punktene man kan trykke på da, tankefelt terapi heter det. Jeg synes ikke tankefelt terapien hjalp så mye, men jeg hadde en dårlig innstilling til det i utgangspunktet, så jeg vet ikke om det hadde noe å si. Prøver å påvirke tankegangen i positiv retning når det skjer noe i sos.sammenkomst, prøve å bryte det vanlige tankemønsteret og passe på å legge frem logiske alternativer/løsninger når situasjoner oppstår. Skjønner hvordan du har det... Lykke til! Klem 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
TRISTIAN Skrevet 7. desember 2002 Del Skrevet 7. desember 2002 Jeg forstår godt hva du mener.... Sosialangst er jo en irrasjonell sak, og vil følgelig oppføre seg deretter...(?) Den stiller på mange måter ingen spesielle kriterier for å være tilstede.....den bare dukker opp ingensteds fra....som et plagsomt støyende, usynlig insekt, på en måte.... Noen ganger er den der, andre ganger ikke.... Hvilke følelser og tanker er det som har "kontroll" over atferden vår når sosialangsten "glimrer" med sitt fravær ?....-har jeg prøvd å spørre meg selv... Men svaret er ikke lett å finne...sannsynligvis fordi det er komplett ulogisk...man kan ikke resonnere seg fram til en løsning.... Akkurat som det ikke nytter å spørre seg hvorfor insektet skal dukke opp akkurat der og da...det eneste du kan gjøre , er å prøve å stoppe det.....eller jage det vekk... Hvis jeg ikke har misforstått totalt blir vel dette litt av prinsippet i såkalt "kognitiv terapi" - at man "jager" vekk gamle tankemønstre ved å rett og slett bytte den ut med en ny....? Konklusjonen blir jo at den psykiske helsetjenesten på mange måter har gitt opp å spørre "hvorfor"...ihvertfall når det gjelder visse former for angst..... Det er sikkert ikke uten grunn...?..:-) Selv har jeg store problemer med å "gjette" når angsten kommer "susende" neste gang...: -jeg kan stå rolig å prate med tre til fire mennesker i et rom...for så å få angstanfall av enten å høre folk i rommet ved siden av....eller at det kommer bare ETT menneske til inn i rommet.....? Logisk? -ikke noe særlig.... Videre har jeg en større toleransegrense utendørs, der kan jeg takle å være midtpunkt for alt fra 2 > 50 mennesker...og er heller ikke så vàr for overraskende momenter...men så fort jeg har fire vegger rundt meg tåler jeg straks litt mindre...som en blanding av sosialangst og klaustrofobi...? (har overhodet ingen problemer med lukkede rom, heiser e.l ellers...) Det finnes ABSOLUTT ingen logikk her....det er bare ren og skjær "galskap" ( i ordets "beste" betydning...:-)) Det vi trenger er hjelp til å finne andre måter å oppfatte forskjellige situasjoner på... Nye impulser, rett og slett... "Glemme" det gamle, og begynne på nytt...! Til dèt trenger vi andre mennesker , da fortrinnsvis profesjonelle teraputer og psykologer...som vet hva det vil si å tenke "anderledes"... Så; derfor blir (forhåpentligvis) løsningen for meg en kombinasjon av Kognitiv terapi og antidepp...både mot angst og depresjon.... Jeg har jo lest noen av dine innlegg, men må ærlig innrømme at jeg ikke kan huske hvorvidt du har nevnt om du er/har vært til noen form for behandling...? Uansett ønsker jeg deg lykke til videre...og husk at angsten "knekkes" ved konfrontasjoner (insektet og "fluesmekker`n"...)....stå på! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest redselen Skrevet 7. desember 2002 Del Skrevet 7. desember 2002 jeg kan også oppdage at hvis jeg sitter f.eks på kafe med ei god venninne, kjenner jeg plutselig ansten komme. får problemer med å høre etter hva hun snakker om... også har jeg merket med meg selv at jeg trives best å være blandt totalt ukjente folk. tenker da at de kjenner meg ikke, får ingen prestasjonsangst liksom.. jeg kan heller stoppe opp å prate med en ukjent enn en kjenning...rart.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.