Må slutte å tenke snart....

[TRISTIAN]

...ellers blir jeg rett og slett gal......

-For jo mer jeg tenker, jo mer overbeviser jeg meg selv om at jeg ALDRI kommer til å bli fornøyd med livet , tilværelsen, omgivelsene og meg selv.....

" ...du er din egen lykkes smed..." -er det noen som sier til meg...

Hva betyr det? At livet blir hva jeg gjør det til...?

Som den "livets smed" jeg da etter all sannsynlighet er, har jeg altså blitt plassert foran en ambolt med en hammer og et glødende hjerte for å lage.....hva da?! Det spiller åpenbart ingen rolle hva jeg lager....med mindre JEG har glede av det,da.......

Unnskyld meg, men blir ikke dette et utsagn som faller på sine egne premisser..?

Dersom jeg er på jakt etter en mening med livet , gjør ikke slike ordtak det lettere...

Jeg henfaller til å tolke ordtaket slik ::"Det FINS ingen mening -den må du skape selv...."

...Jeg virrer meg inn i en ond sirkel her , hvor grensene mellom illusjoner og virkelighet blir slørete.....alt blir diffust; hva gjør jeg her da? Er jeg satt på denne jord for å drive rundt uten andre mål og meninger enn de jeg setter selv?

Da ser jeg ingen mening i det hele tatt....? Har vårherre gitt oss livet i gave og sagt : "Se; her skal du få et liv- bruk det til hva du vil- på godt og vondt, men gjør det meste ut av det, for du får bare ett,- og det varer ikke evig..."

Hele konseptet blir så meningsløst at jeg klarer ikke å sette ord på det engang.....!

Hvorfor fikk jeg isåfall ikke sjans til å si : "Nei takk, gi det til noen andre- jeg aner ikke hva jeg skal med det...?"

Nei, som sagt ; jeg må slutte å tenke nå ; før jeg blir gal......he-he...:-)

Håper at jeg klarer å legge dette tankesirkuset på hylla en vakker dag....og bli istand til å innbille meg at livet faktisk har en mening......trenger bare hjelp til å finne veien....(?)

eh....fortvil ikke , jeg SKAL til psykolog....etterhvert.....:-)....kanskje...:-))

[Gjest ikke undertegnet]

My thoughts exactly.

Men jeg har funnet ut det, at så lenge jeg hele tiden har noe å gjøre, og fyller livet med det jeg synes er "meningsfylt" midt i det meningsløse og prøver å stenge ut det som er ekkelt ("venner" som gir meg en dårlig følelse av f.eks. å bli brukt, venner som bare skal drikke seg fulle hele tiden, kjærester som behandler meg dårlig), så glemmer jeg å tenke over at det er meningsløst!!

"Meningsfylte" ting kan være skravle med gode venninner, lage god mat, trene til jeg blir skikkelig fysisk sliten istedet for psykisk, D Y R (særlig "baby-dyr".. nyfødte hunder, katter, elefanter, skillpadder, kenguruer, delfiner, giraffer, koalaer, pandaer osv), besteforeldre, musikk, konsentrere meg om dem som vil meg vel og får meg til å føle meg bra - alt dette er med på å gjøre meg i stand til å takle nedturene. For de kommer jo, til og med for de "normale"

[Gjest ikke undertegnet]

Kjente tanker det der!

Det eneste jeg føler at gjør mitt liv verdt å leve i øyeblikket er at jeg har to barn. Selv om jeg ikke greier være den mor jeg vil være når jeg er deprimert, blir jeg vel litt mer ovenpå en dag. Og DA vil de ha mer glede av meg. Det er v erdt å leve for.

Ellers så har jeg jo av og til lyse øyeblikk i alt det meningsløse. En uventet hyggelig samtale, klar vinterluft og sol, en flott stjernehimmel - da kan jeg få små glimt av velvære og at det er noe bra der framme allikevel.

I dag skal jeg tillate meg selv å jabbe rundt i morgenkåpa så lenge jeg vil, drikke kaffe og spise pepperkaker, lese aviser og glane på TV. Så er hverdagen tilbale for fullt i morgen. Da får jeg prøve å få gjort noe igjen.

[punkyB]

Hvis man vil så klarer alle å finne negative sider ved en selv ..... men hva er vitsen?

Prøv å fokuser på det du er god på. Om det eneste er at du er flink til å pusse tennene hver kveld så fokuser på det. Nå er jeg ganske sikker på at det er fler ting også ... *S*

Så kan du etterhvert finne ting du kan bli bedre på - men ikke ta alle på en gang.

Poenget er - tenk positivt istedenfor negativt. Er kanskje ikke gjort i en fei å snu fokus - men da må du begynne med få enkle ting.

Så slutt å depp !!!

[Cilien]

Ja, det er igrunnen hele spørsmålet det der. Altså: Hva er MENINGEN med det hele. Det er på en måte det jeg føler at ingen psykiater i verden kan få meg til å se, for det vet vel igrunnen ikke noen? Jeg snakket faktisk med ei venninne om det her en dag, og hun sa jeg skulle prøve å tenke på det at noe IKKE finnes - er det en mulig tanke?

I mine bedre stunder, så tenker jeg at ja, det ER meningsløst, men hvis det betyr noe for noen andre at jeg er til,så er jo det på en måte en slags mening.