Gjest calestia Skrevet 11. desember 2002 Del Skrevet 11. desember 2002 jeg er trist i dag. Og da stenger jeg gjerne alle følelsene ute, og forandrer meg som person. Og i morgen skal jeg til psyken. Det er så lett å ikke være den jeg er. Men jeg håper jeg er meg i morgen. Har aldri forsøkt å ikke skifte personlighet. Det er så automatisk. Bare at det er så vanskelig å være meg. Så tungt og trist. Samvittighetskvaler, for mange tanker, redsel, ensomhet. Vet ikke om jeg klarer å være meg, jeg kjenner det kribler, jeg vil forandre meg, er urolig, og vet jeg kan gi etter så blir alt bedre. Litt kynisk blir jeg.. kald og rolig, beregnende og manipulativ. jeg kan være den onde, den trenger å bearbeides den også.. bare at jeg trenger å snakke om noe.. og da må jeg være meg. ellers ser jeg på saken helt annerledes, og det er ikke den siden av saken jeg vil legge frem. jeg vil legge frem redde , lille, sårbare jeg. men vet ikke om jeg tør. men nå fikk jeg iallefall sortert tankene mine litt, så takk for at dere var her. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.