mørket inni meg

[vanilje]

Ser du meg? Ser du den virkelige meg? Maska er der, sterk og trygg, det er ikke mange som ser bak den. De kan kanskje se at: hmm, hun virker litt sliten, men hun klarer dette, hun klarer alt!.

Bak maska er jeg bare fem år, sliten og trøtt av livet og med et enormt mørke inni meg. Mørket er skummelt, av og til kommer det for å sluke meg. Inni mørket ligger redselen, angsten, skjelvingene og fortvilelsen.

Mørket er der fortsatt, 22 år etter. Det knyter knuter på sjelen min og truer med å klippe over håpets tråd.

Hvor finner man styrke? Hvor finner man lys i mørket? Hvor finner man de gode menneskene?

Ser du meg?

[agapetos]

jeg ser deg. *titter forsiktig inn under maska og plastrer forsiktig...*

vet ikke helt hva jeg skal skrive, men vil du skal vite at jeg er glad i deg. ønsker deg alt godt.

styrkeklem fra agape

[forbrenner]

jeg ser deg. *titter forsiktig inn under maska og plastrer forsiktig...*

vet ikke helt hva jeg skal skrive, men vil du skal vite at jeg er glad i deg. ønsker deg alt godt.

styrkeklem fra agape

har ingen ord som kan trøste eller hjelpe deg,kjære vanilje.Men jeg måtte bare svare deg sa jeg leste innlegget ditt,fikk nesten tårer i øynene..

*klemmer forsiktig*

[Gjest StepQueen]

Det er trygt, ikke sant? Det er trygt å gjemme seg, trygt å vite at ingen ser deg. For hvis ingen ser deg, så kan de heller ikke ta deg, ikke sant? Det må jo være slik.

Da vi var små, trodde vi at om vi bare lukket øynene, så ble vi usynlige. Vi trodde at hvis vi ikke kunne se noen, så kunne ikke de se oss heller.

Nå vet vi bedre. Vi bygger masker, mange masker, en til hver situasjon. Vi gjemmer oss bak et smil og tenker; - så fint at ingen ser meg!

This smile's a frown turned upside down

Hva om de så bak smilet? Bak masken, bak murene vi har strevd sånn med å reise? -Fryktelig! Skummelt! Utenkelig!

Vi slipper jo spørsmål. Vi slipper å svare, slipper å forklare, slipper å fortelle om vonde ting. Vi gjør dem dessuten en tjeneste. Hvor mange i denne verden spør "Hvordan går det?" med et ønske om å få vite det, få et ærlig svar, med alle de problemer og dystre ting det kan innebære?

Og likevel. Likevel. Lettelsen, stoltheten av å kunne "lure" alle sammen og gjemme seg bort, forurenses av skuffelse, sorg over at ingen ser. Vi bruker alle våre krefter på å skjule tårene, og likevel blir vi ikke kvitt skuffelsen over at ingen ser. Over at maskene funker.

Slik har jeg det. Men i mindre grad enn før. Jeg skjuler det som er mitt, men kan også vise noen av mine svake sider for mennesker jeg stoler på. Det tok meg lang tid å komme dit, og jeg setter fremdeles umåtelig stor pris på maskene mine, men jeg har det bedre. For når jeg kommer hjem og legger fra meg maskene, er jeg ikke lenger fullt så sliten.

Ikke kast dem. Du trenger dem. Men titt gjerne fram iblant - det kan hende noen av dem gjør deg mer vondt enn godt.

Klem

LilleMy

[goliane]

Ser deg, vanilje.

Forstår nok ikke hvordan du har det, men aksepterer det du sier om følelsene dine.

Mørket er nok der fremdeles, men det kan jages vekk, det kan bli mindre mørkt, og det vil forsvinne helt en dag.

Det gjelder å tro på det.

Kanskje kan du vise dine nærmeste at du er liten av og til. Alle er det.

Og det fins flere gode mennesker enn det motsatte! Det vet du hvis du ser deg rundt.

Her på DOL kryr det av dem.

Egentlig skulle innlegg som dette skrives med store typer i aviser. Da ville flere forstå skadevirkningene det har når det begås overgrep mot barn.

Liker deg som du er, liten eller stor!