Hvit jul

[Gjest StepQueen]

Det har vært frost i mange uker, fotballbanene er gjort om til skøytebaner og snøen har begynt å dale. Jeg merker at det nærmer seg jul fordi butikkene fylles med nisser og gavepapir og dekorasjoner, men mest merker jeg det fordi det bringer tilbake minner.

Minner fra tidligere år, tidligere julehøytider, da snøteppet ikke greide å skjule sårene mine. Faktisk fikk jeg mange nye sår på den tiden da fjorårets snø meldte julens ankomst. Sårene. De fysiske påførte jeg meg selv, de psykiske har andre forårsaket. Og de var der, alle sammen, uansett hvor mye årstiden ropte om glede og latter.

Jeg kuttet meg veldig mye i fjor. Lille julaften kuttet jeg så dypt at jeg måtte sy 7 sting. Legen som lappet det sammen kunne ikke unngå å se alle de andre kuttene, noen nye, andre eldre. De var synlige, sår som kunne ta og føles på, man kunne peke og si "der har jeg et sår, der er det et arr".

For meg var det en seig og smertefull prosess som i virkeligheten var en del av en bearbeiding av 14 år gamle uynlige sår. Den innebar vanskelige og iblant nesten håpløse perioder med både framsteg og tilbakefall. Armene mine og fornuften min, eller var det staheten, fortalte meg at det var på tide jeg fant en ny måte å takle den psykiske smerten på. Jeg bestemte meg for å lukke og låse min beste nødutgang. Jeg bestemte meg for å ikke kutte et eneste lite kutt i 2002. Jeg bestemte meg for å finne andre løsninger.

Det er det vanskeligste løftet jeg har gitt meg selv noen gang. Hadde jeg visst hvor vanskelig det var, hadde jeg kan hende ikke prøvd. Men jeg prøvde, jeg talte dager, uker og måneder, beit tennene sammen og kom meg på en eller annen måte gjennom den vanskeligste tida. Prøvde andre nødutganger, mindre virkningsfulle, men jeg var sta. Jeg ER sta.

Julen er både svart og hvit. For mange er julen en tid da vonde minner kommer tilbake, assosiasjonene kommer plutselig og nådeløst. For meg blir denne julen en påminnelse om en veldig vond periode. Samtidig blir den en påminnelse om hvor langt jeg har kommet, en belønning for slitet, et bevis på at det går an å gjøre noe med en desperat situasjon. Et bevis på at jeg klarte det.

Tiden leger ikke alle sår. Noen sår forsvinner aldri, men vi kan, med styrke og mot, rense dem og la dem gro.

Jeg ber dere derfor om å hente styrke fra gode stunder. Dere er alle mye sterkere enn dere noen gang vil fatte rekkevidden av. Tro på det, og ha mot til å holde ut vonder tider. La drømmen om en bedre tilværelse bli et ønske og en vilje til å kjempe, og gi aldri opp.

Gi aldri opp.

En god og fredelig jul ønskes dere

fra LilleMy

[Gjest Ingrid26]

Tusen takk for et kjempefint og tankevekkende innlegg LilleMy.

Ønsker deg alt godt.

[agapetos]

kjære, kjære gode LilleMy.

du skriver for mange og du skriver for meg. så jeg løfter hodet og tar til meg hvert eneste ord. hvert eneste ord som minner meg på at jeg er sterkere enn jeg tror og aner rekkevidden av. takk!

jeg er viss på at denne julen vil gi meg ny styrke og gledelige minner som jeg kan se tilbake på med glimt i øyet. slik jeg ønsker at julen vil gi til alle dere der ute også.

sender deg derfor, i anledning ny jul, et sett med kjærlige engler som skal fortelle deg hvor full av mot og visdom du er.

ønsker deg en fredfull julehøytid og et nyttår fullt av viljestyrke og kjærlighet.

varme hilsner fra agapetos

[DIXI]

Kjære LilleMy!

Det var et utrolig sterkt innlegg, ble helt slått ut av det du skriver. Du har vært så utrolig flink! Du har virkelig grunn til å være vanvittig stolt av deg selv!! JEG er vanvittig stolt av deg!!!!

Ønsker deg en fantastisk jul på alle tenkelige måter! Du fortjener det beste!!

Kjempeklem fra Grete :-)