Hva er dette?

[Gjest Jente 25 år]

På ungdomsskolen og videregående fikk jeg "diagnosen" panikkangst av legen fordi jeg var så nervøs for å snakke i klassen. Til og med høytlesning gjorde meg svimmel og svett, og pulsen dundret i hele kroppen.

Dette ble bedre da jeg sluttet på skolen, er nå 25 år og "normalt" redd for å stå foran en forsamling..

Jeg er ikke glad i å snakke i telefonen, har mistet mange vennskap fordi jeg ikke tør å ringe folk. Vet ikke hvorfor. Men offentlige personer og kontorer er ikke noe problem å ringe til.

Jeg våkner som regel med en ekkel klump i magen selv om alle ytre faktorer (god økonomi, fin samboer, bra jobb)tilsier at jeg burde ha det veldig bra. Bortsett fra at jeg har få venner, men jeg liker uansett å være mye alene. Denne "klumpen i magen" om morgenen forsvinner som regel etter 1-2 timer, men jeg har hatt det slik så lenge jeg kan huske.

Jeg kan grue meg veldig til å gå på jobb eller visse sosiale sammenkomster, men når jeg først kommer dit er alt i orden og jeg er normalt utadvendt og relativt avslappet.

Det går litt i perioder, nå har jeg en veldig dårlig dag da jeg blir skjelven og gråter ved tanken på å gå på jobb. Derfor har jeg ringt og sagt jeg er syk.. noe som gir meg veldig dårlig samvittighet, og jeg føler meg nesten dårligst pga dét.

Min bestemor lider av depresjon og tvangstanker, og har gjort det så lenge jeg har levd. Har av den grunn hatt lite kontakt med henne, men forstår at det kan være arvelig?

Er det noen som ser et slags mønster her eller noe som er typisk for depresjon eller angst eller noe annet..? Jeg vet ikke helt hva disse begrepene innebærer. På forhånd tusen takk

[Gjest Windsong]

Hei!

Det at du får problemer i sosiale sammenhenger, får det til å virke som du sliter med sosial angst heller enn panikkangst. Typisk panikkangst er at man får helt plutselige og uventete angstanfall med masse fysisk ubehag som hjertebank, skjelving, svetting, kvelningsfornemmelser, hyperventilering, press i brystet osv. Det er vanlig å bli redd for å dø, miste kontrollen eller bli gal. Man finner ingen grunn til anfallene, og de kommer som lyn fra klar himmel.

Det virker som om problemet ditt er så pass stort at det hindrer deg i hverdagen, og jeg synes derfor du bør søke hjelp - for det finnes. Ta deg en tur til legen og forklar hvordan du har det, eller vis legen innlegget du har skrevet her. Han kan da hjelpe deg med å kartlegge problemet, og henvise deg til psykolog. Vanlig behandling er å trene på situasjonene som fremkaller angst. Man begynner svært forsiktig, og trapper gradvis opp til man mestrer sosiale situasjoner.

Ta ellers en titt på disse linkene:

http://www.hieronimus.org/

http://www.mentalhealth.com

Mvh

[vendelin1365380208]

Anbefaler deg å kontakte din lege, for å få en henvisning til psykolog.