Innleggelse- erfaringer!

[Gjest selina]

Hei, jeg lurer litt på dette med innleggelse, hvordan det fungerer. Du som har erfaring, vil du fortelle meg litt om det? Psykologen min nevnte det idag, at det kanskje hadde vært bra for meg, men jeg har litt blandede følelser for det, vet ikke hvorfor, så jeg vil gjerne høre deres erfaringer... positive og negative.

Jeg sliter med flere typer angst, og depresjon.

Håper på svar fra dere!

[Gjest ei med erfaring]

Heisann!

Jeg har erfaring med innleggelse. Men,du sa ikke hvor gammel du var, så jeg tar utgangspunkt i mine erfaringer med ung. psyk. avd. Har ikke erfaringer fra voksen psyk. avd.

En innleggelse (frivillig) skjer ved at du kommer til plassen hvor du skal innlegges. Så får du prate med overlege (den personen i helsevesenet som har ansvaret for å behandle deg under oppholdet). Kanskje du vil få spm. om hvorfor du vil bli innlagt... Som regel er i alle fall slike samtaler ganske greie. Det er for å få et overblikk på situasjonen, og for å gjøre lege (eller hvem det nå enn måtte være av behandler) orientert på ditt problem.

Du blir vist rundt på avd., og får møte personal.

De første dagene er det vanlig å bare være inne. Komme til rette, bli kjent med plassen. Etterhvert blir det mulig å gjøre aktiviteter ilag med de andre.

Det er alltid slik at bagasjen blir gjennomsjekket til den grundigeste detalj, og alt blir endevendt. Men, dette er for din egen og de andre som er innlagt, sin sikkerhet. Så ikke føl deg ubehaglig pga. det. Det er kun for ditt eget beste.

Det er mat 4 ganger pr. dag som regel. (Frukost, lunsj, middag og kveldsmat).

Det vil kanskje bli anledning til å få prate med psykolog eller psykiater iløpet av dagen, dersom du ikke har fått fastsett avtale på når dere skal møtes.

Da jeg var innlagt så snakket jeg fast med en psykiater 2-3 ganger i uka.

Resten av uka var jeg på avd.

Å være innlagt betyr at du må innrette deg etter sykehusets regler og krav, men det er ikke så alt for forskjellig og innesperret enn det er ute i den virklige verden (som er utenom innleggelse).

Du får sikkert anledning til samtaleterapi, gjøre noen fysiske aktiviteter ..osv.

Det er ikke galt eller skremmende. Kan virke sånn. Men, igrunnen er en innleggelse avslappende. Det synes jeg i alle fall.

Men,klart...det er jo indivduellt fra person til person.

Men, dersom du føler at du trenger fred, et pusterom...så ville jeg ha lagt meg inn. Det kan gjøre deg godt.

Lykke til!

[suselusa]

Hei Selina!

Siden du ikke har skrevet hvor gammel du er, så er det ikke så lett å vite hva slags avdeling du evt. skal inn på. Selv har jeg vært flere ganger på akuttavdeling, for folk over 18. Der er det som regel (etter hva jeg har opplevd) litt ville tilstander, men det betyr ikke at det er sånn alltid.

Hvis du er over 18, så blir du sannsynligvis lagt inn på en voksenpsykiatrisk avdeling. Jeg har bare vært på voksen-avdelinger, så det er det jeg kan fortelle deg om.

Min erfaring er at det er veldig godt å være der, du får ro og hvile, og det er alltid folk som er der hvis du trenger dem. Dag og natt. Jeg hadde timer med psykolog ca 2-3 ganger i uka, pluss lege-timer innimellom. Du har faste måltider, og det er som regel en del aktiviteter du kan være med på dersom du ønsker det. De vil helst at du skal "gjøre" noe, og ikke bare sitte på rommet og stirre i veggen. Det er godt å face verden selvom man er innlagt, så jeg anbefaler å bli med på noe av det de arrangerer.

Den første tiden man er der vil de gjerne se mest mulig av deg, og finne ut av hvordan de skal hjelpe deg, så da får du sannsynligvis utgangsforbud - det varte bare i 2 uker for min del. Etter det er det forskjellig fra person til person - noen får ikke gå ut uten følge, mens andre kan reise hjem i flere dager for å se hvordan de klarer seg alene.

Uansett er hovedformålet deres til å gjøre det som er best for deg, så du skal ikke tro at de gjør noe som ikke er vel ment. Jeg ble veldig provosert da jeg var innlagt, og stritta mye i mot det de sa, men nå skjønner jeg at de bare gjorde det rette for meg.

Det viktigste når man er innlagt - etter min mening - er at man er villig til å JOBBE for å bli frisk, og ikke bare ser på det som en "pause" fra problemene. Det er flinke mennesker som jobber på slike steder, og hovedmålet burde være å bruke dem mest mulig for å komme seg videre i livet. Det er ikke noe liv å "bosette" seg på en psyk.avdeling. Jeg har flere kjente som ikke kommer seg ut av sånne avdelinger, de er helt fastlåst i den tryggheten de har der, og tør rett og slett ikke å prøve å komme seg ut av det. Det er utrolig trist å være vitne til.

Jeg ønsker deg lykke til, Selina!! Uansett hva du gjør, så pass på å holde fast i _deg selv_ på veien, ikke la noen sette en merkelapp på deg som det står "syk" på.

Ta vare på deg selv!

Stor klem fra suselusa

[Gjest selina]

Hei, tusen takk for at dere delte deres erfaringer med meg! Jeg er 24 år, glemte å skrive det

Har snakket med en jeg kjenner som har vært innlagt der jeg evnt kommer til å legges inn, og han var veldig postiv både til stedet, og opplevelsen, godt å høre det da. Jeg er så utrolig sliten, og jeg ønsker så sterkt å bli frisk igjen, så vi får se hva som skjer. Igjen takk til dere! God klem:)

[Gjest Johannes urteplante]

Heisann!

Jeg har erfaring med innleggelse. Men,du sa ikke hvor gammel du var, så jeg tar utgangspunkt i mine erfaringer med ung. psyk. avd. Har ikke erfaringer fra voksen psyk. avd.

En innleggelse (frivillig) skjer ved at du kommer til plassen hvor du skal innlegges. Så får du prate med overlege (den personen i helsevesenet som har ansvaret for å behandle deg under oppholdet). Kanskje du vil få spm. om hvorfor du vil bli innlagt... Som regel er i alle fall slike samtaler ganske greie. Det er for å få et overblikk på situasjonen, og for å gjøre lege (eller hvem det nå enn måtte være av behandler) orientert på ditt problem.

Du blir vist rundt på avd., og får møte personal.

De første dagene er det vanlig å bare være inne. Komme til rette, bli kjent med plassen. Etterhvert blir det mulig å gjøre aktiviteter ilag med de andre.

Det er alltid slik at bagasjen blir gjennomsjekket til den grundigeste detalj, og alt blir endevendt. Men, dette er for din egen og de andre som er innlagt, sin sikkerhet. Så ikke føl deg ubehaglig pga. det. Det er kun for ditt eget beste.

Det er mat 4 ganger pr. dag som regel. (Frukost, lunsj, middag og kveldsmat).

Det vil kanskje bli anledning til å få prate med psykolog eller psykiater iløpet av dagen, dersom du ikke har fått fastsett avtale på når dere skal møtes.

Da jeg var innlagt så snakket jeg fast med en psykiater 2-3 ganger i uka.

Resten av uka var jeg på avd.

Å være innlagt betyr at du må innrette deg etter sykehusets regler og krav, men det er ikke så alt for forskjellig og innesperret enn det er ute i den virklige verden (som er utenom innleggelse).

Du får sikkert anledning til samtaleterapi, gjøre noen fysiske aktiviteter ..osv.

Det er ikke galt eller skremmende. Kan virke sånn. Men, igrunnen er en innleggelse avslappende. Det synes jeg i alle fall.

Men,klart...det er jo indivduellt fra person til person.

Men, dersom du føler at du trenger fred, et pusterom...så ville jeg ha lagt meg inn. Det kan gjøre deg godt.

Lykke til!

Jeg var frivillig innlagt for 3,5 år siden. Det var så deilig å komme dit. Egentlig ville overlegen skrive meg ut etter 3 dager for jeg var for frisk til å være der (selvmordsforsøk).. men jeg fikk bli i 11 dager. Gikk som normalt på jobb og trening disse dagene, men nøt roen, praten, måltidene og bli tatt vare på.

Du vil kanskje merke at venner og bekjente distanserer seg hvis du blir innlagt Det er fortsatt store fordommer mot psykiatrien.

I dag er jeg frisk, og 100% arbeidsfør, er mamma og har en kjekk samboer.

Liker fortsatt ikke jula er ganske nærtagen og litt antisosial nå for tiden.Kjenner snev av angst og depresjon disse dagene, og spiser litt Johannesurt - som hjelper! Gleder meg til hverdagspulsen kommer igang igjen.

Lykke til!

Klem fra