Jeg blir litt engstelig, men sikkert uten grunn

[Gjest ikke undertegnet]

Kjæresten min ble voldtatt på en fest for to år siden. Og siden den gang har jeg vært livredd hver gang hun går på byen (ikke så ofte).

Jeg vet at dette er en grusom enkelthendelse, men kan likevel ikke klare å riste av meg følelsen.

Vi går aldri på byen sammen, av den grunn at vi liker å gi hverandre friheter.

Så de få gangene hun er ute, klarer jeg ikke å sove. Jeg ser for meg hva som skjer. Bildene kverner i hodet mitt hele tiden.

Hvorfor bekymrer jeg meg? Jeg vet at hun kan passe på seg selv.

Hun skal ut til helgen, noe som betyr nok en våkenatt for meg.....

Hvorfor?

[Apostrof]

Kan det være fordi du gjerne vil beskytte henne. Du vil ikke at noe vondt skal hende henne fordi du elsker henne og du føler deg kanskje hjelpesløs når du vet at det har hent før og du kan ikke ta det i fra henne. Og hvis hun skulle bli angrepet så skulle du så gjerne ha beskyttet henne, hindret at dette skjer.

Men som du sier det er nok uten grunn du engster deg. Hun er i stand til å ta vare på seg selv. Hun er omgitt av venner som også vil henne vel, de beskytter hverandre. Hindrer at noe ille skjer med noen av dem. Hun kjenner nok farene og unngår dem. Du kan nok regne med at hun tar alle forhåndsregler for å unngå at det skulle skje igjen.