ScarTissue Skrevet 21. juli 2000 Skrevet 21. juli 2000 Jeg er redd... Sitter her å skjelver, vil være helt alene..men, det er vanskelig når man bor sammen med foreldre og søsken.. Er redd for at noen skal se det på meg..jeg klarer nesten ikke holde på masken lenger..og det irriterer meg. Når jeg får venner på besøk sitter jeg å håper at de skal dra hjem fortest mulig..jeg får dårlig samvittighet av å tenke sånn. Jeg vet at de bare vil mitt beste..men, de forstår ikke. Jeg skal på bursdag i kveld..gruer meg til å sitte å prate om overfladiske ting hele kvelden..smile, og være hyggelig..mens, jeg inni meg har det helt jævlig. Hvis jeg bare kunne stikke av..gjemme meg en stund, til alt går over.. Jeg venter på psyktime..men, håper egentlig jeg ikke får det...alt kommer til å bli mye verre da..tror ikke jeg er moden for å begynne å grave i fortida..vil helst bare glemme den. Selv om jeg vet det er umulig. Jeg er så redd for å falle helt sammen...og enda mer redd for at noen skal se det.. Nei, nå må jeg vel putte på meg masken...gå ut i RL og gi verden et falskt smil... Håper ingen gjennomskuer meg, for da gir jeg iallefall opp... 0 Siter
DIXI Skrevet 21. juli 2000 Skrevet 21. juli 2000 Kjære ScarTissue! Så leit å høre at du har det slik :-( Er det ingen du kan snakke med om hvordan du har det?? Ikke en ENESTE venninne? Hva med en svigerinne, en lærer eller kollega?? Tenk nøye igjennom dette, for jeg er helt sikker på at det finnes noen, det er bare du som ikke TØR å ta det første skrittet og snakke med dem! Jeg kjenner meg igjen i det du sier om at ingen forstår. Det trodde jeg også! Men da jeg for aller første gang våget å fortelle en venninne om voldtekten, fikk jeg en helt fantastisk reaksjon fra henne! Siden har vi kunnet nakke med hverandres om ALT. Men jeg trodde, som du, at hun ikke ville forstå, ikke hadde peiling, at hun ville fordømme meg, kanskje le av meg? Det var den dagen jeg våget å betro meg, og dele tankene mine med en annen, at alt snudde. Fra da av ble livet bare bedre! Det har gjerne vært folk jeg ALDRI hadde trodd skulle bry seg som har stilt opp for meg etter at jeg stod frem. Jeg har mange ganger blitt overrasket positivt, og lært at folk er ikke så negative som vi tror. Gi en venninne en sjanse - gi deg selv en sjanse ScarTissue! Send meg gjerne en mail hvis du har lyst til det! Oppmuntringsklem til deg fra meg :-) 0 Siter
blesha Skrevet 21. juli 2000 Skrevet 21. juli 2000 Stå på, vennen, du kommer gjennom! *Klem* fra blesha 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.