Våger ikke ta medisin

[Gjest askepott83]

Hei hei. Jeg er en jente på 19 år som lider av angst. Jeg har vært hos legen med dette problemet, og fikk da utskrevet noen tabletter som kalles Fluoxetin. Problemet er rett og slett at jeg ikke våger å ta disse tablettene! Jeg synest dette med tabletter er veldig skummelt! Hvis man begynner med slike medisiner, blir det da vanskelig å leve uten disse senere? Blir jeg nødt til å bruke disse resten av livet? Føler liksom at dette er en feil måte å løse problemer på, en gjemmer liksom angsten vekk, men den er jo der fortsatt bare at man ikke merker den...Har veldig mye angst for tiden og vil gjøre alt for å bli kvitt den! Jeg tvinger meg selv til å gjøre ting jeg er redd for, som å gå i butikken, snakke med ukjente folk o.s.v. Kan jeg bli kvitt angsten eller bli bedre ved å tenke positivt og prøve å gjøre ting jeg er redd for? Kan det være farlig å gå med angst lenge uten at jeg tar disse medisinene? Jeg har ikke noe lyst til å bruke disse tablettene og vil prøve å takle dette selv! Har merket de siste dagene at jeg har blitt litt bedre av å være ute med venner og tenke på andre ting enn den forbaskede angsten....Er det virkelig mulig for meg å bli frisk hvis jeg jobber med meg selv, er optimistisk og tar tiden til hjelp? Ble mange spm dette, men jeg vet så lite om denne sykdommen! Vet bare at det er noe dritt og til å bli gal av!!!! Håper noen kan svare meg:)

[Lottemor1365380387]

Hei.

Noen ganger så produserer kroppen stoffer av små mengder og derfor trenger tillskudd av medisinering for å holde ting i sjakk.

Jeg bruker selv Efexor som er lykkepillen og har over flere år trodd at jeg skal takle problemer på egen hånd,,men det har jeg forstått nå at jeg ikke klarer.

Gi tablettene en sjangs ,det er mulig du blir uvell de første dagene men etter hvert så skal man kunne merke at man fungerer "litt" bedre:)

Lykke til hilsen

[Gjest ikke undertegnet]

Du kan jobbe deg ut av det ved egen hjelp. Høres ut som du har den rette innstillingen til det. Men sannsynligvis trenger du en psykolog underveis. En psykolog er ofte ikke så medisin-orientert som en psykiater, men det er selvfølgelig individuelt.

Gå på biblioteket og lån blker om angst. Noen fagbøker og noen pasient- eller legehistorier. Be om hjelp av personalet hvis du ikke finner fram.

Mye bra på nettet også. Søk på forskjellige begreper. Gå inn på Lommelegen og Mozon i tillegg til Doktor Online. Der finner du lenker til andre steder.

Lenger nede her ligger nødtelefon til Kirkens SOS og Mental helse hvis du trenger akutt samtalehjelp. Det er gratis så vidt jeg vet, døgnåpent også tror jeg.

Venner er fin terapi. Spaserturer og frisk luft likeså.

Du kan få beroligende urter i helsekostbutikken, Valeriana og Nervisan bl.a. Dr. bAchs Blomstermedisin er fin for psykiske plager.

Begynn å sett deg inn i det. Det er mye en kan gjøre selv.

Lykke til!

Mange får forresten hjelpa v pillene, men for meg har de ødelagt mer enn de har gavnet. De hjalp meg under bruken. Men det var nesten ikke verdt det satt opp mot bivirkninger og ubalanse i ettertid som varte over flere måneder. Men det kan kanskje hjelpe deg. Velge må en gjøre selv. Noen kan ikke få fullrost pillene og har ikke hatt nevneverdige bivirkninger eller seponeringsvansker.

[Gjest Windsong]

Hei.

Noen ganger så produserer kroppen stoffer av små mengder og derfor trenger tillskudd av medisinering for å holde ting i sjakk.

Jeg bruker selv Efexor som er lykkepillen og har over flere år trodd at jeg skal takle problemer på egen hånd,,men det har jeg forstått nå at jeg ikke klarer.

Gi tablettene en sjangs ,det er mulig du blir uvell de første dagene men etter hvert så skal man kunne merke at man fungerer "litt" bedre:)

Lykke til hilsen

Jeg er enig med deg i at medisiner alene er en lettvint løsning. Du trenger samtaleterapi også, så du får tatt ondet ved roten! Men dessverre er det ofte lang ventetid hos psykologer/psykiatere, og i påvente av hjelp kan medisiner være en grei løsning for mange.

Fluoxetin er ikke vanedannende. Du kan merke noen bivirkninger de første par ukene, men for de fleste avtar det etter hvert. Jeg har selv brukt Cipramil, som tilhører samme type medikamenter, i en uke. Det har ikke gitt meg plagsomme bivirkninger. Blir litt tørr i munnen, og har litt dårlig matlyst. Nå gjenstår det bare å se om de faktisk virker også ;-)

Jeg synes du har en fin innstilling, at du vil kjempe SELV er det viktigste. Men ikke ta for sterkt i i starten. Begynn forsiktig, og trapp opp etter hvert som du takler mer.

Ønsker deg alt godt, og lykke til!

[blaagutt18]

Enkelt svar:

a) Du blir IKKE avhegning av SSRI (Fluoxetin, Cipramil, Zoloft, etc)

De er ikke farlige, du kan stappe i deg hele boksen, noe som ikke anbefales, men de er nesten ikke giftige

c) Tabletter er som støttekrykker, de hjelper deg med overdrevet angst/depresjon etc slik at du kan jobbe deg mye lettere ut av problemene.

d) Samtaleterapi og medisinering er oftest det beste, det skader deg på ingen måte å ta dine tabletter. Angst/Depresjon kan bli forverret uten medisinering fordi det skyldes kjemisk ubalanse i hjernen

Dette skulle vel holde?

[Lottemor1365380387]

Jeg er enig med deg i at medisiner alene er en lettvint løsning. Du trenger samtaleterapi også, så du får tatt ondet ved roten! Men dessverre er det ofte lang ventetid hos psykologer/psykiatere, og i påvente av hjelp kan medisiner være en grei løsning for mange.

Fluoxetin er ikke vanedannende. Du kan merke noen bivirkninger de første par ukene, men for de fleste avtar det etter hvert. Jeg har selv brukt Cipramil, som tilhører samme type medikamenter, i en uke. Det har ikke gitt meg plagsomme bivirkninger. Blir litt tørr i munnen, og har litt dårlig matlyst. Nå gjenstår det bare å se om de faktisk virker også ;-)

Jeg synes du har en fin innstilling, at du vil kjempe SELV er det viktigste. Men ikke ta for sterkt i i starten. Begynn forsiktig, og trapp opp etter hvert som du takler mer.

Ønsker deg alt godt, og lykke til!

Hei Windsong.

Tror kanskje at hun som skrev innlegget vil ha svaret

m.v.h

[Gjest askepott83]

Hei Windsong.

Tror kanskje at hun som skrev innlegget vil ha svaret

m.v.h

Tusen takk for alle svarene:) Det er godt å vite at jeg ikke er den eneste i denne verden som har det tungt! I dag har jeg vært å handlet julepresanger, noe som jeg har gruet meg til lenge og det gikk faktisk kjempebra:) Jeg har følt meg ganske bra de siste dagene nå og har mange venner som vet om problemet mitt og støtter meg. Jeg begynner å se lysere på ting og tenker mer positivt, så dette SKAL jeg klare. Jeg tror jeg venter en stund med disse tablettene og ser hvordan det går! Og hvis jeg ikke klarer dette er det iallefall godt å vite at det finnes hjelp der ute.....For nå orker jeg ikke å sitte hjemme lenger å synst synd på meg selv, nå skal jeg komme meg ut og ta knekken på den j**** angsten!!!!

[Gjest -redselen]

Hei!

Ser du har fådd mange gode svar. Grunnen til at jeg skriver, er at jeg kjenner meg igjen i deg.. noen år tilbake.

Jeg ble plaget med angst..noe som var heelt nytt for meg. Jeg kjente ingen som hadde det, og ingen venner kjente noe til det heller. De skjønte selfølgeli ikke hva jeg gikk gjennom.. jeg var så redd for f.eks bare det å gå i butikken! Så jeg skjerpa meg og dro til legen..

Så fant jeg meg i den situasjon du er i nå.. jeg satt med medisinen foran meg. Men Herregud(!!!) , hvor mange bivirkninger!! Jeg ble jo livredd alt det! Jeg snakket med folk, og de sa at jeg kom til å bli avhengig av det osv,, at det beste er å komme ut av dette uten medisiner.

Det gikk litt bedre.. (fikk høre at noen blir bra bare med tanken på at de har medisiner tilgjengelig). Så jeg regnet med at det gjaldt meg

Men så heldi var jeg ikke.. jeg ble BEDRE, men ikke frisk. Tror jeg følte at siden jeg ble litt bedre, så sku jeg nok klare å bli helt frisk også!

Men årene gikk.. og jeg "hanglet"..fra å være dårlig noen uker, til å føle meg frisk andre uker..

Etter 2-3 år siden jeg fikk angsten, leste jeg mye her.. og fant ut at jeg måtte vel ha hjelp for å klare dette.. så jeg oppsøkte endelig legen igjen..

Jeg fikk medisiner igjen, begynte å ta dem. Bivirkningene var jo bare barnemat i forhold til å føle angst!!! Og de gikk fort over. Det er vel en mnd siden nå.. og nå er jeg myyyye bedre!!

Jeg vil ikke skrive dette for at du skal tro at du ikke kommer ut av dette uten medisiner. Men , at du burde gjøre noe med det. Prøv å gå litt i terapi før du tenker på medisiner. Jeg har aldri fått det. men står idag på ventelisten.

Bare ikke gå og "hangle" slik jeg gjorde. Det tar fra deg så mye. Medisinene VIRKER. Jeg er ikke deprimert, så medisinen har ikke forandret MEG. Det eneste det hjelper mot, er at angstn ikke kommer... Jeg kan bli nervøs, men det verste uteblir nå.. så det er ikke skumlere enn som så

Håper du klarer å bli bra igjen. Men ha i tankene at det ikke er skummelt å bruke medisiner, hvis du har det ille. Hvis du f. eks fikk astma..da ville du vel ikke nølt med å bruke medisin? Tenk sånn.. angst er en sykdom.

Lykke til--

[enkied]

Jeg er så enig med deg. Jeg har dessverre blitt påtvunget medisin. Jeg mener det er helt gal måte å løse problemet mitt på, da det ikke er jeg som blir bedre, bare medisinen som gjør sitt. Jeg er jo allikevel samme, gamle meg så fort jeg slutter med medisin. Prøver å komme meg ut av denne medisineringen selv. Stå på! Ikke la deg lure!!!!