Ekspertsvar Paranoid personlighetsforstyrrelse-flere spørsmål

[Gjest Jeg er gift med en jeg tror kan ha]

Jeg kjente meg veldig igjen i den beskrivelsen av Paranoid personlighetsforstyrrelse.

Dvs. jeg er gift med en mann som jeg tror muligens kan ha dette.

Alle punktene stemte i mer eller mindre grad, men er ikke like fremtredende hele tiden.

I perioder har jeg lurt på om det er jeg som er "psyk", for når en beskyldning eller diskusjon oppstår (det er som regel han som starter en slik), så er det fullstendig umulig å holde følge med hans retorikk og logikk.

Selv står jeg ofte tilbake og lurer på om han hadde rett, f.eks med hensyn til mine motiver, holdninger, oppfattelse av situasjoner...men lander alltid på at dette ikke er normalt i mitt stille sinn og evt. etter å ha diskutert situasjonen med andre.

Han sliter med angst og depresjon, men ønsker ikke behandling, da han har SIN EGEN måte å takle dette på, mener han selv...men jeg ser jo at det ikke går bra.

Han har ikke struktur på livet sitt, alle andre har skyld i at ting går galt, det er sjelden han tar noe av ansvaret selv.

Men har mennesker med en slik lidelse innsikt i eget sykdomsbilde?

På gode dager kan han nemlig være svært så fornuftig og rasjonell, han presenter da tanker og meninger som er "normale" og innser at han f.eks har vært urimelig.

Han skifter mellom et ønske om å forlate familien fordi vi angivelig er årsak til hans ustrukerte liv, og mener han må bort for å gjenvinne kontroll. Men greier ikke å ta skrittet fullt ut og prøver alltid å komme med en forsoning i "siste time".

Om jeg foreslår, pga. av hans væremåte, å gå, reagerer han med et voldsomt sinne og er full av hevntanker og presenterer sine trusler/metoder for å gjøre livet vanskelig...

Hvordan forholder man seg til slike, og kan man greie å overbevise slike mennesker at de trenger kyndig hjelp?

har de utsikter til å bli "friske"?

Og hvordan skiller man disse fra "normale" mennesker med utradisjonelle syn på liv og samfunn?

Kan det f.eks bare være at to personer ikke passer sammen og at det kun er jeg som opplever dette problematisk fordi vi rett og slett er forskjellige personligheter og ulikt livssyn?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det finnes en gammel vits som går slik: "Hvor mange psykiatere trenger du for å skifte en lyspære? Svar: Det er nok med en, men pæren må ville det selv!"

Slik er det med par. pf. også. Den er ikke så vanskelig å behandle til et brukbart nivå. Problemet er oftest at personen selv ikke innser at h*n trenger hjelp.

Har ikke mannen din fått motbør fra andre? Arbeidsgivere, familie, venner?

Du må ta vare på deg selv. Fortsett å diskutere ting dere er uenige om med andre. Det hjelper deg mot å gå i den fellen å tro at han har rett. Sett krav til han. Behandling eller samlivsbrudd. Dette kommer nemlig ikke til å endre seg av seg selv.

[Gjest ikke undertegnet]

Det finnes en gammel vits som går slik: "Hvor mange psykiatere trenger du for å skifte en lyspære? Svar: Det er nok med en, men pæren må ville det selv!"

Slik er det med par. pf. også. Den er ikke så vanskelig å behandle til et brukbart nivå. Problemet er oftest at personen selv ikke innser at h*n trenger hjelp.

Har ikke mannen din fått motbør fra andre? Arbeidsgivere, familie, venner?

Du må ta vare på deg selv. Fortsett å diskutere ting dere er uenige om med andre. Det hjelper deg mot å gå i den fellen å tro at han har rett. Sett krav til han. Behandling eller samlivsbrudd. Dette kommer nemlig ikke til å endre seg av seg selv.

Han får motbør fra andre ja, og har et veldig ustabilt forhold til sin familie.

Han anser seg selv for å være bedre, klokere, mer reflektert enn de andre, og p.t. så har han kuttet kontakten med sin familie,fordi de ikke lever slik han ønsker...han anser det slik at det vil være et svik mot ham om jeg f.eks tar kontakt med dem.

Han har brutt med flere venner, angivelig fordi de ikke respekterte ham for den han er, misbrukte hans tillit osv.

Han har også hatt flere feider på jobb. Det er alltid en eller annen som ikke er smart nok,fornuftig nok og ikke skjønner hvordan han må ha det for å fungere.

Dette resulterer vel egentlig i at han med jevne mellomrom blir sykemeldt et års tid og kommer seg ut i jobb igjen, innen han MÅ, før han mister retten til sykepenger.