Jul, jul, jul...

[snufseguri]

Jaja. Nå er det snart jul. Vet ikke om jeg gleder meg så mye akkurat. Er så redd og nervøs, liksom. Konstant. Er så redd for å ødelegge julen for familien! Har det med å knekke sammen i sånne situasjoner...

Dessuten er jeg nervøs fordi kjæresten min skal reise bort i julen, en ganske lang biltur. Er så redd for at det skal skje noe. Prøver å holde dette i sjakk med de evinnelige tvangshandlingene mine. Det er forferdelig slitsomt.

Er så redd for at jeg skal legge en dyster stening over julen. At jeg skal være redd og trist hele tiden. Humøret svinger voldsomt, går fra lykkelig til nedtrykt og omvendt flere titalls ganger i løpet av dagen.

Det er helt utrolig at jeg har klart å handle julegaver, og gjøre litt rent før jul. Har en tendens til å bli lykkelig av shopping, men pytt pytt... familien min fortjener fine gaver til jul. Jeg, derimot, fortjener ingenting. Har jo bare vært trist og lei siden i våres.

Merker at jeg blir mer og mer engstelig enn deprimert for tiden. Vet ikke hva som er verst, jeg. Men jeg er så redd for framtiden. Kommer jeg noen gang til å tøre å skaffe meg en jobb? Vet ikke. Er så redd for at folk skal stille krav til meg eller kritisere meg. Sånn som jeg er nå knekker jeg sammen for den minste lille ting. Jeg er en veldig pliktoppfyllende og ansvarsbevisst person, og jeg tar meg veldig nær av kommentarer, kritikk osv. Alt går så inn på meg. Er også veldig stille og sjenert, og selvtilliten er på bånn. Ikke rart jeg er redd for å begynne å jobbe igjen! Har jo ingenting å bidra med. I situasjoner med tre eller flere personer, så tør jeg ikke å prate. Føler at de andre tenker sitt om meg, at de ser på meg og at de ikke liker meg.

Jeg har ingen venner lenger heller, så det må være noe galt med personligheten min. For jeg klarer ikke å opprettholde kontakten med folk, og klarer heller ikke å bli kjent med nye mennesker. Blir jeg avvist, så er det verdens undergang, og hvis noen sier de ikke kan være med meg på ett eller annet, så tør jeg aldri å ta kontakt med dem igjen. Dette har ført til at jeg til og med har mistet all kontakt med bestevenninna mi.

Uansett så er jeg en person som trives best i eget selskap. Har alltid gruet meg til ting som fester o.l, så ille at jeg blir kvalm og uvel. Føler meg alltid utenfor fordi jeg ikke tør å snakke. Og hvis noen sier at jeg ikke er særlig pratsom, så kan du banne på at jeg blir enda mer innesluttet! For da har de satt meg i bås, og da blir jeg der...

Har alltid følt meg utenfor... annerledes. Folk har nærmest tatt seg av meg, dratt meg med på ting, prøvd å få meg til å bli mer pratsom o.l. Men jeg klarer ikke.

Dessuten hater jeg å snakke i telefonen, det verste er å ringe til noen. Prøver å unngå sånt. Tør heller ikke å gå i banken lenger, for sist jeg gjorde det fikk jeg et voldsomt panikkanfall eller angstanfall. Klarte ikke å puste. Grinte og hev etter pusten i nærmere en halvtime.

Når jeg tenker etter så har jeg alltid vært plaget med angst. Har bare ikke satt ord på det før. Har hatt en voldsom angst for å være alene. Klasseturer på skolen har alltid vært et mareritt, fordi jeg ikke turte å spørre noen om jeg kunne gå sammen med dem, hvis vi f.eks. skulle til Oslo. Husker ennå hvor kvalm og uvel jeg følte meg. En gang knakk jeg sammen dagen før avreise, en annen gang fikk jeg gråteanfall på selve klasseturen. Heldigvis har læreren ordnet det slik at noen har "tatt seg av meg".

Jeg er en typisk "femte hjul på vogna"-person.

Huff, dette ble forferdelig langt. Håper jeg ikke har kjedet vettet av noen. Ble bare litt "skrivesy", måtte få sette ord på ting.

Nå skal jeg prøve å glede meg over julen, prøve å slappe av og ikke tenke for mye. Leve i nuet. Så får vi se hvordan livet mitt blir etter nyttår. Håper det blir bedre...

[Gjest Karene]

Hei

Jeg kan dessverre ikke bidra med noe faglig. Jeg håper bare du vil tenke litt mere på deg selv i det nye året, istedenfor å bruke kreftene på å tenke på hva andre tenker og mener.Gjør noe for deg selv som du blir glad for.

Ønsker deg ei riktig god jul, og gode tanker for det nye året.

[Gjest ikke undertegnet]

Alle de tankene du har håper jeg du får luftet for en psykolog eller psykiater!?

Det er slike grunner til at vi andre her flyr ned dørene hos slike fagpersoner.

Har du ikke hjelp, så spring til fastlegen på nyåret og få noen å snakke med.

Lykke til og GOD JUL!!

[snufseguri]

Alle de tankene du har håper jeg du får luftet for en psykolog eller psykiater!?

Det er slike grunner til at vi andre her flyr ned dørene hos slike fagpersoner.

Har du ikke hjelp, så spring til fastlegen på nyåret og få noen å snakke med.

Lykke til og GOD JUL!!

Tusen takk for svarene begge to!

Jeg går både i gruppeterapi og hos en psykiater, og går på flere medisiner. Dessverre er psykiateren mest opptatt av søvnen min og av medisiner. Han sier at jeg må være stabil før vi tar fatt i de andre problemene. Og når jeg for en gangs skyld manner meg opp og sier hvor ille jeg egentlig har det, så sier han at jeg er veldig flink til å svartmale situasjonen. Men det jeg sier er jo sant, og det er virkelig så ille. Han kan da ikke mene at jeg skal "rosemale" livet mitt i stedet vel?!? Det blir jo helt feil.

God jul til dere også!

[0ne]

hei snufseguri!!

Det var absolutt ikke kjedelig å lese det du har skrevet... Føler med deg!! Skulle tro du beskrev problemet mitt!! Altså.. jeg lider av de samme problemene... Angst, sosial fobi med lett rødming...

Personlig så sliter jeg veldig for tiden.. Mange familieselskap gjør meg mer deprimert enn vanlig og trist + at min mor skal gifte seg med ny mann i januar og søstra mi skal ta med typen som jeg ikke har hilst på enda...

Fikser ikke at alle skal være så forbaska glade hele tiden...

Hater jula..

Venter til etter nyttår med å kontakte terapauten som jeg har hatt en time hos tidligere.. Håpe hun kan hjelpe meg ... stikker nåler og maserer og greier...

Har heldigvis en mamma jeg kan snakke til angående problemet mitt, noe som er veldig deilig!

Får jeg ikke hjelp innen jeg får meg egen leilighet blir det vel doping da...

[Gjest selina]

Dærsken! Sorry utrykket, men det var som å lese om meg, det du har skrevet! Helt sprøtt, så skummelt like vi er!

Vil ønske deg en kjempefin og god jul, kose deg så mye som mulig, selv om det ikke alltid er så lett, I know.

Lykke til videre, masse gode tanker fra ei som er veldig lik deg! *klem*

[snufseguri]

Dærsken! Sorry utrykket, men det var som å lese om meg, det du har skrevet! Helt sprøtt, så skummelt like vi er!

Vil ønske deg en kjempefin og god jul, kose deg så mye som mulig, selv om det ikke alltid er så lett, I know.

Lykke til videre, masse gode tanker fra ei som er veldig lik deg! *klem*

Takk for svarene, alle sammen.

Ja nå er jula sånn delvis over, og jeg overlevde. : )

Selina: Så rart at vi er så like! Nesten litt "gøy". : ) Det er iallfall fint å vite at jeg ikke er alene om å ha det sånn!