Jeg melder meg herved ut av jula!

[Gjest ikke undertegnet]

Nå er beslutningen tatt! Jeg orker ikke mer. Hvorfor er det jeg som er dens om er mest sliten i utgangspunktet som skal sørge for julestemningen? Fordi det er jeg som liker jula (slik den burde være) best? Kanskje det. Men da kan jeg med god samvittighet gjøre det lille jeg MÅ, og så får de andre skape den julestemingen de ønsker, mens om ikke jeg orker.

Dvs., jeg orker ikke og kommer IKKE til å vaske og støvsuge gulvene. tørke støv eller rydde. Det er viktigere å bevare siste rest av min psykiske helse. Vil resten av familien ha det rent og ryddig, javel , så gjør de vel noe med det.

Presangene er kjøpt for lengst, så der er jeg i rute.

Ribba skal jeg greie. Maten tar jeg ansvaret for, men heller ikke en tøddel mer.

Så i morgen så ser det nok ut som det gjør nå her i huset. Støvete, hybelkaninene flyr rundt og ting og tang ligger slengt. Men jeg nekter for at det er mitt ansvar lenger. Det får bli som det blir. JEG tar ansvaret for maten, og HAR tatt ansvaret for presangene. Mer enn min del når vi er fire personer faktisk. Nå er det opp til resten av familien hvordan det skal se ut her. Pynta gjorde jeg for ei uke siden for å bli ferdig med det, så det er bare rengjøring og rydding jeg streiker på.

Grunnen til dette er at jeg nå kom fra daglivarebutikken. Siste innhandling av mat. DER tok også jeg ansvaret. og SÅ mange julestressa mennesker som forventet å være totalt utslitt i morgen og egentlig gledet seg til alt var over. Er jo bare trist hvordan det er blitt. DA bestemte jeg meg, jeg ødelegger ikke helsa mi på dette. Aldri i verden. Jeg er faktisk psyk og tåler ikke dette julepresset. Nok er nok. Andre får overta.

Nå skal jeg ut og steke ribba. Det siste JEG gjør av juleting idag. Deilig. Så er det bare å varme opp ribbe og pølser og slikt i morgen og koke noen poteter. Det blir mitt bidrag.

Nå skal jeg se en film eller to og så får jula komme som den vil. Så skal jeg ta et glass rødvin. Spise litt marsipan.

Og til neste år, da skal familien informeres i oktober om hva jeg IKKE kommer til å gjøre, så har de lenger tid på seg til å bestemme om det betyr så mye for dem at de vil gjøre det isteden. I år kom det vil litt brått på dem, men er vel bedre å ha en litt oppegående mor enn et vrak som griner og går rundt som en zombie.

Nytter ikke for en person (ikke en psyk person iallefall) alene å lage jul for fire. Alle må bidra heretter. De kan skape den jula de vil ha.

Dette måtte derfor bli mitt valg i år. God Jul til dere andre også! Og god bedring. Ikke slit dere ut dere heller....

[TRISTIAN]

...jeg hadde IKKE tatt på meg å stelle istand noenting for noen i år...nei, dèt er overlatt til øvrig familie....

Jeg har klart å kjøpe julegaver til unga...

That`s it!

Merry Jul...?

[Gjest ikke undertegnet]

...jeg hadde IKKE tatt på meg å stelle istand noenting for noen i år...nei, dèt er overlatt til øvrig familie....

Jeg har klart å kjøpe julegaver til unga...

That`s it!

Merry Jul...?

Takk, Tristian! Du er et godt menneske som greier å tenke på andre selv om du sliter mye selv!

Jeg synes selv jeg er ganske flink. Men føler det blir satt så lite pris på. Skuffet og såret og sliten. Så derfor må jeg streike. Ellers vil aldri de bortskjemte folka jeg lever sammen med skjønne hva jeg gjør og har gjort. Før jeg ikke gjør det mer, mener jeg.

Kanskje dårlig gjort å begynne streiken til jul, men det tvang seg fram.

Faktisk så har jeg i år tenkt å droppe turen til kirkegården også. Orker ikke det heller. Bare meg som føler for slike ting også. De andre driter idet. Slik virker det iallefall. Trist, men sant.

Jeg skulle ønsket meg en tur på kirkegården og en tur i kirken. Og litt mer samarbeid. Det er mye som blir sørgelig og deprimerende når du hele tiden må gjøre det alene. Som disse kirkegårdsbesøkene med tenning av lys. Synes det er dårlig gjort at ingen gidder bli med meg. Jeg gjør mye for dem, de kan gjøre noe i gjengjeld selv om de ikke har så veldig lyst. Det mener jeg.

Men kanskje det er familien jeg må bytte ut? Begynner å lure på det. Mest sannsynlig er det vel at jeg må trene noe grassat på å sette grenser, Og på å ikke ta på meg noe som helst som bare er til glede for andre.

Skulle bare ønske jeg slapp unna den dårlige samvittigheten for alt jeg ikke gjør. Selv om JEG synes det er ok at jeg ikke gjør det, så har jeg dårlig samvittighet for at jeg lager trasigheter for andre. Er mest vant til at andre lager trasigheter for meg tydeligvis.

Noe dritt er det. Om noen dager er det heldigvis over!

I kveld skal jeg iallefall se på Hovmesteren og Grevinnen (eller hva det heter). Får holde fast på de få tradisjonene som fungerer for alle på en gang i denne familien. Da skal jeg ta en rødvinskål og sende en tanke til deg. Får håpe du overlever jula i familien skjød du også.

Setter stor pris på at du bryr deg tross alt.