Det er så vanskelig!

[Gjest selina]

Mitt første innlegg her...

Det er så vanskelig nå, spesielt i jula, hvor familie forventer så mye, ting jeg egentlig ikke orker, og takler. De skjønner ingenting, de bare kjører over meg, hører ikke på meg. Det sliter veldig på meg at jeg hele tiden må omgås Han, siden han er "faren" min, snart orker jeg ikke mer, men jeg må! Må bare late som alt er greit, at det ikke er noe galt, for å holde en fin og perfekt fasade liksom. De vil jo ikke ha noe tull må vite.

Skal prøve å holde meg så mye vekk som mulig i jula, skal heldigvis feire julen her hjemme med min egen lille familie, det er godt, og jeg kan slappe av. Men de ber oss selvfølgelig ut, vet ikke om jeg orker. Har unngått dem mye den siste tiden, har ikke orket å snakke med dem, se dem, mye pga faren min, jeg blir kvalm, og uvel. Orker ikke at de skal kreve ting av meg, orker ikke holde masken, vil bare unngå å se dem!

Faren min bare later som om ingenting har skjedd, det er så ekkelt. Vet ikke åssen jeg skal være, åssen jeg skal forholde meg til han/de, må bare late som ingenting jeg og. Og det sliter så, i tillegg til at jeg sliter med psykiske problemer, har angst og depresjon, og det er så himla vanskelig. Måtte bare få ut noen tanker, ble litt kaotisk dette, men godt å få ut noe.

Takk til deg som leste!

God jul!

[karin2]

Hei! Jeg har ikke vært her før jeg heller. Jeg forstår godt at du ikke orker å omgås faren din, det gjør ikke jeg med han som gjorde meg noe heller. Kan du ikke svare nei hvis de ber deg ut? Jeg har ingen kontakt med han som gjorde det mot meg lenger, og det er mye lettere nå...Håper du får en god jul.