Nyttårsaften - neste kraftanstrengelse...

[Gjest ikke undertegnet]

Skulle være -flink- for en gangs skyld. Har derfor bedt folk nyttårsaften. Egentlig orker jeg ikke. Men hvis JEG aldri ber folk, så blir vi til slutt ikke bedt noen steder. Har begynt å merke at vi blir mer og mer isolert dessverre.

Begynner å grue meg. Hvordan blir det? Vil jeg være istand til å skape ok stemning. Er det 'dårlig gjort' overfor gjestene å be dem når vertinnen er såpass deprimert. Be folk og ikke greie å 'underholde' dem hvis dere forstår.

Har bare bedt et par med barn, siden det var det jeg kunne orke. Hadde det vært flere kunne de jo underholdt hverandre.

Herregud, at jeg ikke bare kan bli som før. Dette er uholdbart.

Noen som har tanker rundt dette. Greier ikke leve opp til den standarden som jeg har sett hos andre verken når det gjelder å holde det ryddig og rent, ha perfekt mat og bordoppdekning, være vittig og konverserende, ha smilende mann og barn. Herregud, får håpe jeg ikke ødelegger hele nyttårsaften for to familier.

Hvordan feirer dere andre som har psykiske vansker nyttårsaften?

[Gjest slittut]

Det der hørtes jævlig slitsomt ut. Det må jo gå an å si at en ikke er i form og ta det deretter. Dumt å slite seg ut pga andre. Det fører bare til frustrasjon.

[vanilje]

Jeg sier nei til invitasjoner og merker at det er vondt for meg å gjøre det... fordi jeg så gjerne skulle ønske at jeg kunne ta del i den "normale" verden. Jeg isolerer meg, men prøver å si til meg selv at det er en forbigående fase og at jeg vil komme sterkere tilbake når jeg har mer krefter.

Det er viktig at du prøver å ta hensyn til deg selv. Ikke slit deg ut for andre... Det hadde kanskje vært litt lettere for deg om du klarte å finne balansegangen? Kanskje tenke at du ikke trenger være topp vertinne denne kvelden, at du prøver å legge lista litt lavere for deg selv? Jeg tror ikke venneparet deres vil bli fornærmet eller noe sånt om du ikke er supersprudlende... de vet kanskje at du sliter?

Bare noen tanker fra meg... håper i allefall at du får en trivelig nyttårsaften og at du føler etterpå at du ikke gikk på akkord med deg selv.

Vennlig hilsen

[Gjest ikke undertegnet]

Det der hørtes jævlig slitsomt ut. Det må jo gå an å si at en ikke er i form og ta det deretter. Dumt å slite seg ut pga andre. Det fører bare til frustrasjon.

Det er nettopp det som er problemet, jeg har sagt så lenge nå at jeg ikke er i form og at jeg ikke orker, at vi er i ferd med å bli sosialt isolert som familie.

Det trives jeg ikke med selv heller. Derfor må jeg bare prøve å ta noen initiativ for å prøve å komme tilbake til et normalt liv.

Det er vel bare å trene der som på alle andre områder i livet? Fysioterapi for sjelen på en måte.

De vet jeg sliter, så det går nok bra. Men jeg gruer meg for jeg kommer til å bli fryktelig utslitt. Det er slik når nervene er i ulage.

Men en gang må en tørre å begynne å leve mer normalt. Har ikke bare meg selv å ta hensyn til.

[Gjest Little Madam]

Det er nettopp det som er problemet, jeg har sagt så lenge nå at jeg ikke er i form og at jeg ikke orker, at vi er i ferd med å bli sosialt isolert som familie.

Det trives jeg ikke med selv heller. Derfor må jeg bare prøve å ta noen initiativ for å prøve å komme tilbake til et normalt liv.

Det er vel bare å trene der som på alle andre områder i livet? Fysioterapi for sjelen på en måte.

De vet jeg sliter, så det går nok bra. Men jeg gruer meg for jeg kommer til å bli fryktelig utslitt. Det er slik når nervene er i ulage.

Men en gang må en tørre å begynne å leve mer normalt. Har ikke bare meg selv å ta hensyn til.

Synes det er virkelig fint at du tar iniativ og inviterer til nyttårs feiring!! Synes du skriver mye fornuftig og klokt angående det å prøve å leve mer normalt og å komme ut av isolasjonen!

Jeg vet selv hvor enormt krevende det kan være... Og selv om du nok kan føle deg utslitt både på forkant og etterkant, så vil du kanskje også føle deg litt glad og stolt!!?

Prøv å ikke sett for høye krav til det å ha et perfekt familie, hus og servering.. Kanskje de du har invitert er villige til å ta med seg en kake e.l.? Det er ihvertfall helt vanlig i min lille krets..

Lenge var nyttårsaften den aller værste dagen i året. Men faktisk så har det snudd slik at nyttårsaften er blitt veldig trivelig de siste åra!

Ønsker deg lykke til & godt nytt år 2003 :-)

[Gjest ikke undertegnet]

Synes det er virkelig fint at du tar iniativ og inviterer til nyttårs feiring!! Synes du skriver mye fornuftig og klokt angående det å prøve å leve mer normalt og å komme ut av isolasjonen!

Jeg vet selv hvor enormt krevende det kan være... Og selv om du nok kan føle deg utslitt både på forkant og etterkant, så vil du kanskje også føle deg litt glad og stolt!!?

Prøv å ikke sett for høye krav til det å ha et perfekt familie, hus og servering.. Kanskje de du har invitert er villige til å ta med seg en kake e.l.? Det er ihvertfall helt vanlig i min lille krets..

Lenge var nyttårsaften den aller værste dagen i året. Men faktisk så har det snudd slik at nyttårsaften er blitt veldig trivelig de siste åra!

Ønsker deg lykke til & godt nytt år 2003 :-)

Tusen takk!

[Unni25]

Dette er min første nyttårsaften med angst. Jeg ante ikke hva angst var før. Jeg trodde jeg visste det, men nei.

Vi skal bort til en vennepar. Jeg ville først ikke, men jeg ønsker ikke at familien min skal lide fordi jeg ikke orker. Så jeg sa ja. De vet at jeg har angst. Og jeg ønsker virkelig å dra dit hadde det bare ikke vært for angsten.

Jeg må komme meg litt mere ut. Jeg har jo isolert meg selv på grunn av dette. Skulle kanskje ikke hatt så dårlig samvittighet fordi jeg en gang så nei, men det har jeg. Jeg trenger å jobbe med meg selv der. Så jeg sier ja.

Håper det nye året gjør oss bedre.

[Gjest ta ta]

kanskje det blir koselig. ofte kommer kreftene tilbake når man er med venner og har det koselig, selv om man på forhånd tror man ikke vil orke. lykke til:)))