...noen spm...

[vanilje]

Når verden er svart-hvit, hvordan skal man da kunne se nyanser?

Når man hele livet har lært at man må være best for å bli likt, hvordan skal man da tørre å feile?

Når alle tror du er sterk, hvordan skal man tørre å vise seg svak?

Vet alle hvor de skal?

Når målet er klart, hvordan finner man veien dit?

Finnes det smertestillende for sjelens smerte?

Når man er avhengig av andre mennesker, hvordan finner man da troen på seg selv?

Jeg tror jeg trenger en førerhund...+ kompass...

[Zirine]

"Når verden er svart-hvit, hvordan skal man da kunne se nyanser?"

Man kler av seg de gamle brillene og setter på seg noen nye.

====

"Når man hele livet har lært at man må være best for å bli likt, hvordan skal man da tørre å feile?"

Jeg tror du må si høyt til seg selv at de som tidligere var dine vegvisere, tok feil. Du må omprogrammeres, og den eneste måten å gjøre det på er å gjøre nye erfaringer.

Spør deg selv 2 spørsmål når du ikke tør:

"Hva er det verste som kan skje hvis jeg gjør sånn og sånn?"

"Kan jeg takle det verste som kan skje?"

Forhold deg til mennesker som vil deg godt, og ikke det som er destruktivt for deg - selv ikke når du føler deg forpliktet.

===

"Når alle tror du er sterk, hvordan skal man tørre å vise seg svak?"

Ved å være seg selv. Er du deg selv, så har du en sjanse for å bli elsket for det du er - på godt og vondt. Det er ikke slik at vi bare liker det sterke. De fleste rundt oss - de vi elsker høyest - er de vi kjenner med både sterke og svake sider. Helheten. Det ekte.

===

"Vet alle hvor de skal?"

Nei, det tror jeg ikke. Frem til jeg var 27 fulgte jeg stort sett magefølelsen. Men den er en god indikator på hvor du skal gå.

===

"Når målet er klart, hvordan finner man veien dit?"

Det kommer ann på hva som er målet.

===

"Finnes det smertestillende for sjelens smerte?"

Bare midlertidig. Jeg tror at sjelens smerte må gjennomleves - desverre. Det er dine erfaringer som har formet deg og som kommer til å forme deg resten av ditt liv. Du kan lære deg å leve med smertene - men du kan samtidig gå en ny vei, oppdage nyansene i livet, fargene - finne nye sider ved deg selv og omverdenen . Du kan aldri glemme, men kanskje vil du etterhvert få noen dager fri ...

===

"Når man er avhengig av andre mennesker, hvordan finner man da troen på seg selv?"

Troen på seg selv kommer gjennom gode erfaringer - sånn sett er vi alle avhengig av andre. Vi må alle lykkes, få gode tilbakemeldinger, føle at vi behersker ... vi er som barn. Derfor er det alfa omega at vi starter med å tenke positive tanker. Positive tanker tar oss videre til å tørre. Når vi tør øker vi sjansen for å skaffe oss gode erfaringer .... når vi tør flere ganger øker vi sjansen for å etablere en tro på oss selv - og vi gjør gode erfaringer som vi tar med oss videre.

===

"Jeg tror jeg trenger en førerhund...+ kompass... "

Det er inni deg. Se godt etter, så finner du det.

[Gjest Ingrid26]

"Når verden er svart-hvit, hvordan skal man da kunne se nyanser?"

Man kler av seg de gamle brillene og setter på seg noen nye.

====

"Når man hele livet har lært at man må være best for å bli likt, hvordan skal man da tørre å feile?"

Jeg tror du må si høyt til seg selv at de som tidligere var dine vegvisere, tok feil. Du må omprogrammeres, og den eneste måten å gjøre det på er å gjøre nye erfaringer.

Spør deg selv 2 spørsmål når du ikke tør:

"Hva er det verste som kan skje hvis jeg gjør sånn og sånn?"

"Kan jeg takle det verste som kan skje?"

Forhold deg til mennesker som vil deg godt, og ikke det som er destruktivt for deg - selv ikke når du føler deg forpliktet.

===

"Når alle tror du er sterk, hvordan skal man tørre å vise seg svak?"

Ved å være seg selv. Er du deg selv, så har du en sjanse for å bli elsket for det du er - på godt og vondt. Det er ikke slik at vi bare liker det sterke. De fleste rundt oss - de vi elsker høyest - er de vi kjenner med både sterke og svake sider. Helheten. Det ekte.

===

"Vet alle hvor de skal?"

Nei, det tror jeg ikke. Frem til jeg var 27 fulgte jeg stort sett magefølelsen. Men den er en god indikator på hvor du skal gå.

===

"Når målet er klart, hvordan finner man veien dit?"

Det kommer ann på hva som er målet.

===

"Finnes det smertestillende for sjelens smerte?"

Bare midlertidig. Jeg tror at sjelens smerte må gjennomleves - desverre. Det er dine erfaringer som har formet deg og som kommer til å forme deg resten av ditt liv. Du kan lære deg å leve med smertene - men du kan samtidig gå en ny vei, oppdage nyansene i livet, fargene - finne nye sider ved deg selv og omverdenen . Du kan aldri glemme, men kanskje vil du etterhvert få noen dager fri ...

===

"Når man er avhengig av andre mennesker, hvordan finner man da troen på seg selv?"

Troen på seg selv kommer gjennom gode erfaringer - sånn sett er vi alle avhengig av andre. Vi må alle lykkes, få gode tilbakemeldinger, føle at vi behersker ... vi er som barn. Derfor er det alfa omega at vi starter med å tenke positive tanker. Positive tanker tar oss videre til å tørre. Når vi tør øker vi sjansen for å skaffe oss gode erfaringer .... når vi tør flere ganger øker vi sjansen for å etablere en tro på oss selv - og vi gjør gode erfaringer som vi tar med oss videre.

===

"Jeg tror jeg trenger en førerhund...+ kompass... "

Det er inni deg. Se godt etter, så finner du det.

Kjære Zirine, leste svaret du har gitt vanilje og vil bare takke deg for et veldig klokt og godt svar som jeg selv kommer til å ta med meg videre på min vei videre.

Mvh

[firebird1365380441]

Kjære Zirine, leste svaret du har gitt vanilje og vil bare takke deg for et veldig klokt og godt svar som jeg selv kommer til å ta med meg videre på min vei videre.

Mvh

Kjære vennen!

Svaret fra Zirine er et svært godt svar som jeg håper og tror du vil ta med deg videre.

Jeg håper at de siste dagene dine har vært rolige og fredelige , selv om vi vet at du sliter inni deg og kanskje er fristet til å gi opp.

Vær så snill å ikke gi deg - heng på livet med nebb og klør, selv om det gir vonter og smerter. En dag føler du deg forhåpentligvis sterkere. Ingen kan vel love deg at det er slik det skal bli , for du er nødt til å gjøre den jobben selv. Vi andre kan ikke forandre det som gjør vondt inni deg. Men vi kan hjelpe deg til å samle styrke og mot slik at du før eller senere greier å slå inn på den "riktige" veien. Du vet at du har oss her , du vet at du ikke trenger å være noen som helst annen enn deg selv her blandt oss. Vi vil ikke kreve noe av deg. Å være sterk er også å ha evnen til å vise at man faktisk har grenser for hvor mye en kan tåle av morgang. Det er lov å si at du har det jævlig. Det er lov til å be om hjelp til å greie den neste kneika en må over.

Jeg ønsker deg alt godt i tiden framover.

Glad i deg , lille vanilje!

) Klleeem

[Zirine]

Kjære Zirine, leste svaret du har gitt vanilje og vil bare takke deg for et veldig klokt og godt svar som jeg selv kommer til å ta med meg videre på min vei videre.

Mvh

Så flott å høre. Takk.

[vanilje]

"Når verden er svart-hvit, hvordan skal man da kunne se nyanser?"

Man kler av seg de gamle brillene og setter på seg noen nye.

====

"Når man hele livet har lært at man må være best for å bli likt, hvordan skal man da tørre å feile?"

Jeg tror du må si høyt til seg selv at de som tidligere var dine vegvisere, tok feil. Du må omprogrammeres, og den eneste måten å gjøre det på er å gjøre nye erfaringer.

Spør deg selv 2 spørsmål når du ikke tør:

"Hva er det verste som kan skje hvis jeg gjør sånn og sånn?"

"Kan jeg takle det verste som kan skje?"

Forhold deg til mennesker som vil deg godt, og ikke det som er destruktivt for deg - selv ikke når du føler deg forpliktet.

===

"Når alle tror du er sterk, hvordan skal man tørre å vise seg svak?"

Ved å være seg selv. Er du deg selv, så har du en sjanse for å bli elsket for det du er - på godt og vondt. Det er ikke slik at vi bare liker det sterke. De fleste rundt oss - de vi elsker høyest - er de vi kjenner med både sterke og svake sider. Helheten. Det ekte.

===

"Vet alle hvor de skal?"

Nei, det tror jeg ikke. Frem til jeg var 27 fulgte jeg stort sett magefølelsen. Men den er en god indikator på hvor du skal gå.

===

"Når målet er klart, hvordan finner man veien dit?"

Det kommer ann på hva som er målet.

===

"Finnes det smertestillende for sjelens smerte?"

Bare midlertidig. Jeg tror at sjelens smerte må gjennomleves - desverre. Det er dine erfaringer som har formet deg og som kommer til å forme deg resten av ditt liv. Du kan lære deg å leve med smertene - men du kan samtidig gå en ny vei, oppdage nyansene i livet, fargene - finne nye sider ved deg selv og omverdenen . Du kan aldri glemme, men kanskje vil du etterhvert få noen dager fri ...

===

"Når man er avhengig av andre mennesker, hvordan finner man da troen på seg selv?"

Troen på seg selv kommer gjennom gode erfaringer - sånn sett er vi alle avhengig av andre. Vi må alle lykkes, få gode tilbakemeldinger, føle at vi behersker ... vi er som barn. Derfor er det alfa omega at vi starter med å tenke positive tanker. Positive tanker tar oss videre til å tørre. Når vi tør øker vi sjansen for å skaffe oss gode erfaringer .... når vi tør flere ganger øker vi sjansen for å etablere en tro på oss selv - og vi gjør gode erfaringer som vi tar med oss videre.

===

"Jeg tror jeg trenger en førerhund...+ kompass... "

Det er inni deg. Se godt etter, så finner du det.

Tusen takk for et veldig bra svar. Du klarte å rydde litt opp i tankekaoset og det er ikke bare-bare å klare det!!

Målet er vel "frisk-landet", men det landet er det ennå ikke laget noe kart over.

Jeg ser hver eneste dag ting som må endres på, tankemønstre som er destruktive, men jeg mister ofte gangsynet. Jeg bruker å si at jeg går meg vill i min egen hjerne og jeg tror at det er en ganske god forklaring.

Jeg ser hvor jeg skal, men jeg ser ikke veien dit. Hvordan endrer man på fastgrodde mønstre? Hvordan får man tilbake troen på seg selv?

Det som gjør det vanskelig er vel kanskje at dette er så individuelt, men noen fellestrekk finnes kanskje?

Jeg skulle ønske jeg fant i meg selv det jeg trenger, men man skal kanskje ikke klare alt alene?

Hvor går balansegangen mellom å klare selv og trenge hjelp?

Det skulle ha blitt utlevert en bruksanvisning....

[firebird1365380441]

Tusen takk for et veldig bra svar. Du klarte å rydde litt opp i tankekaoset og det er ikke bare-bare å klare det!!

Målet er vel "frisk-landet", men det landet er det ennå ikke laget noe kart over.

Jeg ser hver eneste dag ting som må endres på, tankemønstre som er destruktive, men jeg mister ofte gangsynet. Jeg bruker å si at jeg går meg vill i min egen hjerne og jeg tror at det er en ganske god forklaring.

Jeg ser hvor jeg skal, men jeg ser ikke veien dit. Hvordan endrer man på fastgrodde mønstre? Hvordan får man tilbake troen på seg selv?

Det som gjør det vanskelig er vel kanskje at dette er så individuelt, men noen fellestrekk finnes kanskje?

Jeg skulle ønske jeg fant i meg selv det jeg trenger, men man skal kanskje ikke klare alt alene?

Hvor går balansegangen mellom å klare selv og trenge hjelp?

Det skulle ha blitt utlevert en bruksanvisning....

Det hadde vært herlig om det fantes bruksanvisninger for livets små og store problemer.

Jeg er veldig enig i det.

klem til deg!

[Zirine]

Tusen takk for et veldig bra svar. Du klarte å rydde litt opp i tankekaoset og det er ikke bare-bare å klare det!!

Målet er vel "frisk-landet", men det landet er det ennå ikke laget noe kart over.

Jeg ser hver eneste dag ting som må endres på, tankemønstre som er destruktive, men jeg mister ofte gangsynet. Jeg bruker å si at jeg går meg vill i min egen hjerne og jeg tror at det er en ganske god forklaring.

Jeg ser hvor jeg skal, men jeg ser ikke veien dit. Hvordan endrer man på fastgrodde mønstre? Hvordan får man tilbake troen på seg selv?

Det som gjør det vanskelig er vel kanskje at dette er så individuelt, men noen fellestrekk finnes kanskje?

Jeg skulle ønske jeg fant i meg selv det jeg trenger, men man skal kanskje ikke klare alt alene?

Hvor går balansegangen mellom å klare selv og trenge hjelp?

Det skulle ha blitt utlevert en bruksanvisning....

"Målet er vel "frisk-landet", men det landet er det ennå ikke laget noe kart over."

Nei, og takk og pris for det - da hadde verden blitt et kjedelig sted å leve. Jeg har stor forståelse for at en som er syk, så gjerne vil bli frisk - bare ikke målet er å bli normal. Normal er kjedelig

"Jeg ser hver eneste dag ting som må endres på, tankemønstre som er destruktive, men jeg mister ofte gangsynet. Jeg bruker å si at jeg går meg vill i min egen hjerne og jeg tror at det er en ganske god forklaring."

Det starter med tanken, og selv om du noen ganger mister gangsynet så er du på rett vei. Men husk at det er ikke nok med en positiv tanke, det må etterfølges av en handling.

"Hvordan endrer man på fastgrodde mønstre? Hvordan får man tilbake troen på seg selv?"

Som jeg sa i forrige innlegg. Den eneste måten å endre på fastgrodde mønstre er å lære på nytt. Men det er ikke nok å lære, du må trene - øve. Det er som å lære å kjøre bil. Du setter deg i bilen for første gang og det kjennes ubehagelig og nytt ut, du trener og når du har kjørt en stund så går det automatikk i det. Men du kan aldri bli en god sjåfør første gangen du setter deg i en bil. Men du kan heller aldri lære deg å kjøre hvis du ikke setter deg inn i den bilen. Teori er ikke nok.

"Det som gjør det vanskelig er vel kanskje at dette er så individuelt, men noen fellestrekk finnes kanskje?"

Veien vi går er individuell, men arbeidsmetodene vi bruker når vi lykkes har muligens noen fellestrekk på samme måten som vi kan se fellestrekk på hva vi gjør når vi mislykkes.

"Jeg skulle ønske jeg fant i meg selv det jeg trenger, men man skal kanskje ikke klare alt alene?"

Det starter med deg selv, og det er du som må sette det igang. Underveis får du hjelp ... husk bare å se deg rundt - ta en kikk på andre mennesker langs veien og hør hva de forsøker å si. Det som er lettest, når man har det vondt, er å bite seg merke i det folk sier som man mener bekrefter de destruktive tankene man har om seg selv. Vær obs på det. Ta tak i det som er godt og det som kan bringe deg fremover.

Nei, du klarer deg ikke alene, men det er du selv som velger hvilket fokus du ønsker å ha.

[goliane]

Zirine har svart klokere enn jeg noensinne kunne gjøre.

Vil bare si at jeg syns du er veldig ok.Jeg tror på deg. Jeg tror du finner troen på deg selv fordi mange ser hvilken verdifull person du er.Vi kan jo ikke alle ta feil!

Støtteklem fra