Gjest Little Madam Skrevet 28. desember 2002 Del Skrevet 28. desember 2002 Jeg ser på overskriftene her inne at det er _mange_ som sliter... spessielt i disse juletider er det nok mange som kjenner ekstra sterkt på vonde tanker & følelser.. Også jeg. Forestillinger om den "vakre jula" møter oss i uker ( måneder! ) før jul. I ukeblader, fjernsyn, radio, internett, aviser, reklamer... Det fokuseres på jula i barnehager, skoler, arbeidplasser.... YOU NAME IT, i laaang tid før jul. Jula, tiden der familien skal samles... Generasjoner skal "omfavne hverandre". Barna skal være forventningsfulle og glade. De voksne skal være fornøyde og harmoniske. Maten skal være utsøkt og gavene flotte! Tradisjonene står i høysetet... "Alle hjerter gleder seg " Er det ikke slik..? Det _kan_ sikkert være slik for mange!! Men i min verden og mange med meg er det IKKE slik.. Jul er ensomhet.... Jul er vonde følelser, tanker og minner... Jul er å føle seg annerledes og forlatt... Jul er å "overleve-komme seg igjennon" dagene i desember... Men jeg prøver å få til at jula kan være noe mer... Noe positivt... Fokusere på "små gleder". Oppleve barns undring og glede som vi voksne ikke ser... Og kanskje aldri så da vi selv var barn.... Prøver å tenke på at det er mange som ikke har en "A-4" jul som jeg har trodd på så lenge... Jeg kan _prøve_ å skape min jul på min måte... Ikke satse for høyt og tro på umuligheter... Men tro på at jeg kan få nye gode opplevelser og erfaringer også i jula! Det vondet vil alltid være der.., men ikke alltid ødelegge og dominere livet mitt... Forhåpentligvis... Selv om det tar tid, så synes det går bedre og bedre... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Magna Skrevet 29. desember 2002 Del Skrevet 29. desember 2002 Ja, det er nok slik du skriver, Little Madam. Du må lage din egen jul. Jeg tror, ut i fra det jeg har lest her op forum, at du har hatt mange av de samme opplevslene som meg i unge år. I mange år lot jeg som alt var bra, og jeg gjorde som alle andre i jula. Ungene mine ble det viktigste for meg. Jeg lot som om jeg hadde det bra ift. mitt støste problem i livet mitt. Men depresjonene og angsten sa noe helt annet, men jeg holdt ut. Helt til det smalt skikkelig for snart to år siden. Da begynte jeg å åpne opp for det som ikke var bra. Jeg tror at jeg vil få det bare bedre og bedre nå heretter. Men i jula i år har jeg ikke hatt kontakt med min mor. Og det har vært riktig og godt for meg. -Men vanskelig-, da jeg ikke vil stå i veien for mine barn og min manns kontakt med henne. Slik vil det bli fremover. Husk på å leve slik det er riktig for deg, Little Madam. Egentlig kunne jeg godt tenkt meg å maile litt med deg.... Jeg prøver å legge ut min adresse, men gjør som du føler er riktig også ift. det. [email protected] 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.