angst

[beib]

natten er så lang...ute smeller raketter,jeg skvepper.føler det er noen i rommet,føler han er der og igjen er jeg handlingslammet.jeg ser det om og om igjen i hodet mitt det er en video som aldri tar pause...iallefall ikke om natten..

er så redd her jeg sitter,tør nesten ikke puste...

vet ikke hva jeg skal gjøre....

angsten kveler meg...

2 timer til jeg kan ringe psykpleieren...

[Susi18]

Tom for ord, me *holder rundt deg* *tenker på deg*

Bare å sende meg mail, eller mld.

Varme stooore koser fra Susi

[Gjest Syrinx]

hei beib!

Du er ikke alene. Ja, inni hodet ditt føles det sånn, men tro meg - vi med angst er mange!

Selv har jeg levd med angst siden jeg var fjorten. Det er over halvparten av min levetid.

Det må sies at det har vært vanskelig og er det fortsatt, men jeg gjorde det lettere for meg sjøl og fortalte alle rundt meg hvordan det stod til. Og de fikk beskjed om at jeg trengte tid, men at dersom jeg sa at "jeg har angst nå, så om jeg oppfører meg litt annerledes, så kan det være derfor." For meg gjorde det angsten mindre farlig, og jeg trengte ikke gå og late som om jeg hadde det bra hele tiden. Jeg tok tilbake min rett til å ha et liv, uansett på hvilken måte livet mitt måtte se ut. Lærte meg litt etter litt å ikke få skyldfølelse over angsten. Det var jo tross alt ikke noe jeg hadde bestilt. Husk det!

Prøv å se for deg angsten som en person som følger etter deg og mobber deg og sier stygge ting til deg. Så ber du han/hun om å stikke av, høyt og tydelig, deretter snu ryggen til personen eller hiv personen ut utgangsdøra. Har gjort dette selv mange ganger, og det er ofte at det virker. Selvsikkerheten din vil vokse for hver gang du avviser angsten. Og du kan VINNE over den! Du kan!

Klem fra en som bryr seg om

[beib]

hei beib!

Du er ikke alene. Ja, inni hodet ditt føles det sånn, men tro meg - vi med angst er mange!

Selv har jeg levd med angst siden jeg var fjorten. Det er over halvparten av min levetid.

Det må sies at det har vært vanskelig og er det fortsatt, men jeg gjorde det lettere for meg sjøl og fortalte alle rundt meg hvordan det stod til. Og de fikk beskjed om at jeg trengte tid, men at dersom jeg sa at "jeg har angst nå, så om jeg oppfører meg litt annerledes, så kan det være derfor." For meg gjorde det angsten mindre farlig, og jeg trengte ikke gå og late som om jeg hadde det bra hele tiden. Jeg tok tilbake min rett til å ha et liv, uansett på hvilken måte livet mitt måtte se ut. Lærte meg litt etter litt å ikke få skyldfølelse over angsten. Det var jo tross alt ikke noe jeg hadde bestilt. Husk det!

Prøv å se for deg angsten som en person som følger etter deg og mobber deg og sier stygge ting til deg. Så ber du han/hun om å stikke av, høyt og tydelig, deretter snu ryggen til personen eller hiv personen ut utgangsdøra. Har gjort dette selv mange ganger, og det er ofte at det virker. Selvsikkerheten din vil vokse for hver gang du avviser angsten. Og du kan VINNE over den! Du kan!

Klem fra en som bryr seg om

takk...nå fikk jeg virkelig noe og tenke over...ja det er jeg som har kontrollen....

takk