Angst!

[+AmirA+]

Jeg TROR jeg sliter med angst..det er ihvertfall det mor sier! Saken er den:

Jeg har nå gått hjemme i snart 2år etter at jeg slutta på skolen..har hatt noen småjobber, men har vært for det meste hjemme.. Jeg er ei jente med svært dårlig selvbilde.. Vært endel deprimert og jeg har levd i "min egen lille verden" hvor jeg trives godt..da får jeg være alene! Det jeg merket først var at jeg ble svett i hendene når jeg var ute blant folk, men brydde meg ikke så mye om det..ingen SER jo det. MEN etter en stund var det akkurat som noe merkelig skjedde med meg.. Jeg var med min mor i butikken.. og pluttselig ble jeg kjempevarm og begynte å svette.. i ANSIKTET..herregud..fikk nesten panikk.. ALLE ser jo når man er svett i ansiktet..Jeg gikk ut av butikken, tente meg en røyk og tok dype drag..det hjalp, jeg ble meg selv igjen. Etter det ble jeg med mindre og mindre ut på ting. Jeg tørr ikke.. TENK om..HVA/HVIS.. Når jeg er ute nå varierer det veldig fra gang til gang om DET skjer.. føler jeg at folk ser på meg SKJER det..noen ganger går det veldig bra og det er godt å kunne gå ut som et vanlig menneske. Jeg gruer meg til filleting..ALT! Jeg skal til aetat å registrere meg..jeg gruer meg, har det vondt..for tenk om DET skjer? Tenk når jeg må prate med en konsulent på aetat.. Til og med når jeg skal være barnepasser for nabogutten..håper det ikke er mange der..håper dem forsvinner med en gang..håper dem ikke snakker til meg.. JEG gruer meg så veldig..og når jeg kommer inn der, blir snakka til, så tenker jeg: Ta det med ro..det skjer ikke..det er jo bare folk som jeg kjenner her.. SÅ skjer det.. Svetten kommer frem i ansiktet mitt..jeg tørker febrilsk vekk og tenker: Ble det skille? tørket jeg vekk brunkremen så jeg ble hvit? Synes det? DA blir det verre.. Det er vondt og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. tårene presser på..men så roer jeg meg ned..prøver og slappe av..puster stille&dypt inn.. Så prater noen til meg..jeg svarer og det går bra.. Men så datt det sigarettglør på jakken min..jeg hiver meg opp..og mannen som sitter i sofaen hjelper meg med å få det vekk.. Jeg setter meg, så setter det i gang igjen.

Håper noen forstår noe av dette..har bare skrevet det som datt ned i hodet mitt og jeg gråter stille.. Jeg vil bli normal igjen.. Hva kan jeg gjøre som kanskje kan hjelpe meg.. Lege/psykologbesøk kan glemmes..jeg har ikke penger.. Hva med Antidepressive tabletter? eller lykkepillen? Må man innom lege for å få det eller kan jeg gå rett til apoteket? Koster det mye?

Jeg TROR at jeg trenger hjelp..

[Gjest Windsong]

Kjære deg! Detter hørtes vondt ut!

Du skriver ikke hvor gammel du er, men kunne helsestasjon for ungdom vært et alternativ? Det er gratis, og du kan snakke med lege der. Det er lurt å ta tak i problemet før det får satt seg mer, det blir fort en vond sirkel av at man stenger seg inne. Antidepressiva kan hjelpe, men disse er reseptbelagte så du må i så fall en tur innom legen.

Det hadde også vært lurt å komme i kontakt med en psykolog. Er du under 18 år, er dette gratis. Hos en psykolog vil du få hjelp til å mestre de vanskelige situasjonene ved at du gradvis eksponerer deg for dem.

Kunne du evt. spurt foreldrene dine om økonomisk hjelp?

Blir det ille, finnes det krisetelefoner du kan ringe - f.eks. Mental helses hjelpetelefon 810 300 30, denne er døgnåpen.

Mvh

[Gjest fomle66]

heisann!

forstår at du har det vondt.

kjenner meg litt igjen, men det er rødming jeg har problemer med..det er jo også noe folk kan se på deg, og er ikke så veldig kjekt å rødme i helt vanlige situasjoner hvor det ikke er normalt å rødme.akkurat som du som føler deg lamslått hvis du plutselig begynner å svette uten at situasjonen gir en grunn til det.jeg føler også at folk må synes jeg er helt dum og rar som plutselig begynner å rødme når de snakker til meg osv.har slitt med dette ganske lenge.fikk helt panikk hver gang jeg rødmet.

jeg har angst for å rødme slik du har angst for å plutselig begynne å svette.antidepressiva er nok ikke løsningen.jeg vet at du kan bli kvitt dette gjennom å snakke med noen, og klare å snu tankemønsteret ditt.det er jo fordi du er så redd at det skjer.hadde du klart å drite i det vil problemet etterhvert forsvinne.jeg har det mye bedre nå.bryr meg ikke så mye lenger,og rødmer mindre.men er ennå et plagsomt problem.har snakket med psykolog, og det er nok lurt for deg også å gjøre.føler vi kanskje kan hjelpe hverandre.hvis du vil kan vi maile hverandre...!her er e-mailen min:[email protected].

håper du fikk noe ut av dette!

[Gjest Amira]

Kjære deg! Detter hørtes vondt ut!

Du skriver ikke hvor gammel du er, men kunne helsestasjon for ungdom vært et alternativ? Det er gratis, og du kan snakke med lege der. Det er lurt å ta tak i problemet før det får satt seg mer, det blir fort en vond sirkel av at man stenger seg inne. Antidepressiva kan hjelpe, men disse er reseptbelagte så du må i så fall en tur innom legen.

Det hadde også vært lurt å komme i kontakt med en psykolog. Er du under 18 år, er dette gratis. Hos en psykolog vil du få hjelp til å mestre de vanskelige situasjonene ved at du gradvis eksponerer deg for dem.

Kunne du evt. spurt foreldrene dine om økonomisk hjelp?

Blir det ille, finnes det krisetelefoner du kan ringe - f.eks. Mental helses hjelpetelefon 810 300 30, denne er døgnåpen.

Mvh

Hei!

Jeg er atten år gammel.. derfor har jeg gått bort ifra psykologhjelp.. Helsestasjonen for ungdom har jeg tenkt mye på, men tør ikke..

Og jeg vil ikke spørre foreldrene mine om penger..jeg er heldig som i det hele tatt for lov til å bare gå hjemme..selv om det har vært nok diskusjoner når det gjelder dette.

Jeg takker deg for svaret..og jeg skal tenke på det du sier.

Imorgen skal jeg til tannlegen.. Og til aetat for å registrere meg som arbeidsledig.. Jeg gruer meg noe helt for jævlig for å si det på godt norsk.. og det blir nok en søvnløs natt..

Jeg er så lei..

Klem fra meg.

[Vincent]

Et lite innspill:

http://www.o12a.com/pandoraseske/

Fattig trøst, men likevel... :-)