NHD flere typer depresjon ???

[Gjest Hypokonderen1]

Hei hei, er litt innom her av og til og leser og føler med alle disse som får gjentatte depresjoner igjen og igjen.

For to år siden ble jeg deprimert for første gang som 35 åring.

Dette mener jeg i hovedsak kom av ufrivillig barnløshet, vel ca 6 mnd før adopsjon som jeg hadde sett fram til fikk jeg en skrekkelig angst og noe som jeg etterhvert skjønte var en depresjon, gikk ned 10 kg på 3-4 mnd , klarte ikke engang gå på butikken. Kom til en meget hyggelig psykolog som støttet meg hele tiden.

Var en stund tenkt på å avlyse adopsjonen men stablet meg på bena og ble frisk etter vel 4-5 mnd med god støtte av psykolog som hele tiden mente jeg skulle gjennomføre adopsjonen.Brukte ikke medikamenter. Gjennomførte adopsjonen og må si jeg har det meget bra. Vår lille adoptivbarn har nå vært hos oss i 1,5 år og den lille forknytte skapningen som kom til oss er nå en meget harmonisk og glad lita jente.

Jeg har ikke merket noe til depresjonen siden jeg ble frisk for over 1, 5 år siden og håper jeg ikke merker noe senere heller. Det var en skrekkelig opplevelse. I den fobindelse lurer jeg på om det finnes flere typer depresjoner, noen som kommer igjen og igjen og andre typer som man får bare en gang og siden aldri mer.

I de 4-5 mnd som jeg var deprimert jobbet jeg aktivt for å bli frisk, tok stadig nye steg. Gikk jeg opp et halvt kg så jeg på det som bedring osv osv.

Har det virket inn.?

Ser også at du veldig ofte anbefaler deprimerte om ikke å få barn for det forverrer situasjonen. For meg var det absolutt rett å adoptere og jeg må si jeg ofte bobler av glede. Føler sterk medlidenhet med alle disse som går deprimerte over flere år og sånn sett har min egen depresjon gitt meg en annen forståelse for psykiske lidelser.

Vet egentlig ikke hva jeg ville med dette lange innlegget men håper du har tatt deg tid til å lese dette og kan svare meg på spørsmålet mitt. Glad for svar ))

[soleil]

Det fins flere typer depresjoner, ja.

(mild, moderat, alvorlig, kortvarig, langvarig, med eller uten psykotiske symptomer)

Noen har også svingninger den andre veien i perioder i tillegg. (hypomani og mani)

Da har man en bipolar lidelse, tidligere kalt Manisk Depressiv lidelse.

Du kan dessverre aldri vite om du får en depresjon igjen.

Det at du fikk det seint er riktignok et godt tegn. At du klarte å jobbe deg ut av det, tyder på at du har ressurser selv når du er på det svakeste og det er meget positivt.

--------

Forskjellige former for depresjon

(fra diagnosesystemet ICD 10)

F32

Depressiv episode

Ved typisk milde, moderate eller alvorlige depressive episoder lider pasienten av senket stemningsleie (nedstemthet), redusert energi og aktivitetsnivå. Evnen til å glede seg, føle interesse og konsentrasjon er nedsatt, og en uttalt trettbarhet og tretthet er vanlig selv etter den minste anstrengelse. Vanligvis blir søvnen forstyrret og appetitten redusert. Selvfølelsen og selvtilliten er nesten alltid svekket, og selv i den milde formen er forestillinger om skyld og verdiløshet ofte til stede. Det senkede stemningsleiet forandrer seg lite fra dag til dag, varierer ikke med omstendighetene og kan ledsages av såkalte "somatiske" (melankoliforme) symptomer, som tap av interesse og lystfølelser, oppvåkning om morgenen flere timer tidligere enn vanlig, depresjon som er tyngst om morgenen, uttalt psykomotorisk retardasjon, uro, appetittløshet, vekttap og tap av seksualdrift. Avhengig av symptomenes antall og alvorlighetsgrad, kan en depressiv episode spesifiseres som mild, moderat eller alvorlig.

Inkl: enkeltstående episoder av:

- depressiv reaksjon

- psykogen depresjon

- reaktiv depresjon

Ekskl: episoder i tilknytning til atferdsforstyrrelser i F91.- (F92.0)

tilbakevendende depressiv lidelse (F33.-)

tilpasningsforstyrrelse (F43.2)

F32.0 Mild depressiv episode

To eller tre av symptomene nevnt under F32.- er vanligvis til stede. Pasienten er vanligvis bekymret over disse, men vil sannsynligvis være i stand til å fortsette med de fleste aktiviteter.

F32.1 Moderat depressiv episode

Fire eller flere av symptomene nevnt ovenfor er vanligvis til stede, og det er sannsynlig at pasienten har store problemer med å fortsette med ordinære aktiviteter.

F32.2 Alvorlig depressiv episode uten psykotiske symptomer

Episode med depresjon der mange av symptomene nevnt ovenfor er markerte og plagsomme, vanligvis tap av selvaktelse og forestillinger om verdiløshet eller skyld. Selvmordstanker og -handlinger er utbredte, og somatiske symptomer er vanligvis til stede.

Inkl: agitert depresjon ) enkeltstående episode

større depresjon ) uten psykotiske symptomer

vital depresjon )

F32.3 Alvorlig depressiv episode med psykotiske symptomer

Episode med depresjon som beskrevet i F32.2, men med hallusinasjoner, vrangforestillinger, psykomotorisk retardasjon eller så alvorlig stupor at ordinære sosiale aktiviteter ikke kan utføres. Det kan oppstå livsfare som følge av risiko for selvmord, dehydrering eller manglende inntak av føde. Hallusinasjonene og vrangforestillingene kan være, eller ikke være, i samsvar med stemningsleiet.

Inkl: enkeltstående episoder av:

- dyp depresjon med psykotiske symptomer

- psykogen depressiv psykose

- psykotisk depresjon

- reaktiv depressiv psykose

F32.8 Andre spesifiserte depressive episoder

Inkl: atypisk depresjon

enkeltstående episoder av "maskert" depresjon INA

F32.9 Uspesifisert depressiv episode

Depresjon INA

Depressiv lidelse INA

F33

Tilbakevendende depressiv lidelse

Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder med depresjon som beskrevet for depressiv episode (F32.-), uten frittstående episoder med hevet stemningsleie og økt energi (mani) i sykehistorien. Kortvarige episoder med lett heving av stemningsleie og overaktivitet (hypomani) like etter en depressiv episode, noen ganger utløst av antidepressiv behandling, kan forekomme. De mer alvorlige formene for tilbakevendende depressiv lidelse (F33.2 og F33.3) har mye til felles med tidligere begreper som manisk-depressiv depresjon, melankoli, vital depresjon og endogen depresjon. Den første episoden kan opptre i alle aldre fra barndom til alderdom, debuten kan være akutt eller snikende og varigheten kan variere fra noen få uker til mange måneder. Risikoen for at en pasient med tilbakevendende depressiv lidelse skal få en episode med mani, forsvinner aldri helt, uansett hvor mange depressive episoder som er gjennomlevd. Hvis en slik episode skulle inntreffe, skal diagnosen forandres til bipolar affektiv lidelse (F31.-).

Inkl: sesongbetinget depressiv lidelse ("seasonal depressive (affective) disorder")

tilbakevendende episoder av:

- depressiv reaksjon

- psykogen depresjon

- reaktiv depresjon

Ekskl: tilbakevendende kortvarige depressive episoder (F38.1)

F33.0 Tilbakevendende depressiv lidelse, aktuell episode mild

Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder av depresjon der den aktuelle episoden er mild, som i F32.0, ingen mani i sykehistorien.

F33.1 Tilbakevendende depressiv lidelse, aktuell episode moderat

Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder av depresjon der den aktuelle episoden er moderat, som i F32.1, og uten mani i sykehistorien.

F33.2 Tilbakevendende depressiv lidelse, aktuell episode alvorlig, uten psykotiske symptomer

Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder av depresjon der den aktuelle episoden er alvorlig uten psykotiske symptomer, som i F32.2, og uten mani i sykehistorien.

Inkl: alvorlig depresjon, tilbakevendende uten psykotiske symptomer

endogen depresjon uten psykotiske symptomer

manisk-depressiv psykose, depressiv uten psykotiske symptomer

vital depresjon, tilbakevendende uten psykotiske symptomer

F33.3 Tilbakevendende depressiv lidelse, aktuell episode alvorlig med psykotiske symptomer

Lidelse kjennetegnet ved gjentatte episoder av depresjon der den aktuelle episoden er alvorlig med psykotiske symptomer, som i F32.3, og ingen mani i sykehistorien.

Inkl: endogen depresjon med psykotiske symptomer

manisk-depressiv psykose, depressiv type med psykotiske symptomer

tilbakevendende alvorlige episoder av:

- alvorlig depresjon med psykotiske symptomer

- psykogen depressiv psykose

- psykotisk depresjon

- reaktiv depressiv psykose

F33.4 Tilbakevendende depressiv lidelse, i remisjon

Pasienten har tidligere hatt to eller flere episoder som beskrevet i F33.0-F33.3, men har vært uten depressive symptomer i flere måneder.

F33.8 Andre spesifiserte tilbakevendende depressive lidelser

F33.9 Uspesifisert tilbakevendende depressiv lidelse

Inkl: monopolar depresjon INA

F34

Vedvarende affektive lidelser

Vedvarende og vanligvis svingende stemningsforandringer der de fleste enkeltepisodene ikke er alvorlige nok til at det er rimelig å beskrive dem som hypomane eller milde depressive episoder. Siden de varer i mange år, av og til store deler av det voksne liv, medfører de betydelig lidelse og dysfunksjon. I noen tilfeller kan tilbakevendende eller enkeltstående maniske eller depressive episoder komme i tillegg til en vedvarende affektiv lidelse.

F34.0 Cyklotymi

Vedvarende ustabilitet i stemningsleiet som medfører en rekke episoder av depresjon og lett heving av stemningsleiet, men der ingen av dem er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at diagnosen bipolar affektiv lidelse (F31.-) eller tilbakevendende depressiv lidelse (F33.-) kan forsvares. Denne lidelsen finnes ofte hos slektninger til pasienter med bipolar affektiv lidelse. Noen pasienter med cyklotymi kan med tiden utvikle bipolar affektiv lidelse.

Inkl: affektiv personlighetsforstyrrelse

cykloid personlighet

cyklotym personlighet

F34.1 Dystymi

Kronisk senket stemningsleie av flere års varighet, der enkeltepisodene ikke er tilstrekkelig alvorlige eller langvarige til at diagnosen alvorlig, moderat eller mild tilbakevendende depressiv lidelse kan forsvares (F33.-).

Inkl: depressiv:

- nevrose

- personlighetsforstyrrelse

nevrotisk depresjon

vedvarende angstdepresjon

Ekskl: blandet angstlidelse og depressiv lidelse (mild eller ikke vedvarende) (F41.2)

Håper det var til hjelp