Historien om to 10-kroner

[Nica]

Den ene 10-kronen var en blankpusset mynt -som et vakkert menneske, glitret, skinte og var en fryd for øyet.

Den andre var skitten og ingenting å se til - som mange av oss, men like fullt verdt.....10 kroner.

Den ene 10-kronen hadde en lytefri, flott overflate - som en perferkt kropp. Den andre derimot var bulkete og lite å se til, men like fullt verdt.... 10 kroner.

Den ene mynten lå helt stille og gjorde lite av seg, beskjeden og rolig som den var, men den andre snurret rundt og underholdt og moret de som så på. Men samme hvor mye han anstrengte seg, steg ikke hans verdi ut over....10 kroner.

Tilslutt hadde den ene 10-kronen en svart mercedes å kjøre rundt i, bodde i et fasjonabelt strøk med fornemme antikvariske mynter i nabolaget, svømmebasseng med messingbeslag, med mange halvnakne 5-kroner i og rundt, mens den andre mynte kunne du treffe på veikanten eller på fortauet.

Men like fullt, begge var og er verdt nøyaktig.....10 kroner.

Slik er det også med oss, vi har alle verdien ET MENNESKE, fordi vi er...ja, nettopp ET MENNESKE.

(har ikkje skrevet dette sjøl, men fant de i et lite hefte eg hadde her.. husk at dere er verdifull alle sammen!)

[Gjest Windsong]

Viktig og godt poeng, selv om det ikke alltid føles så lett!

[Gjest ikke undertegnet]

Problemet mitt (som et menneske som ligger statet til byrde ved å motta trygd) er ikke utelukkende at JEG ikke oppfatter meg som et likeverdig menneske.

Av og til er det like mye eller mere at andre ikke oppfatter meg som et likeverdig menneske. Det ødelegger min oppfatning av meg som et menneske som har en egenverdi til tross for at jeg ikke er samfunnsnyttig.

Det er jo DET som er problemet i VÅRT samfunn, at du må yte mye og vise til resultater (enten penger, makt eller berømmelse) for at du skal bli verdsatt at folk flest.

Et menneske her i Vesten er i henhold til vårt samfunns egen definisjon ikke verdt noe ellers.

Som uteligger er du bare verdt noe for uteliggerne. Som ufør er du verdt noe blant uføre.

En blir ikke mett og får råd til å gi ungene en bra fritid med kameratene ved å være verdt noe i egen målestokk, dessverre. Det har jeg smertelig erfart. Folk som snakket med meg (brukte tid på meg) da jeg hadde litt anseelse i lokalsamfunnet, finner ikke det nødvendig lenger. Det er jo ikke noe å tjene på å kjenne meg lenger.

Men jeg har klart å få ny bekjentskapskrets. Blant mine 'likesinnede'. Andre uføre, psykiske syke, folk med dårlig råd. Hadde ikke noe valg. Men mitt 'verd' tidligere var da tydeligvis det folk kunne oppnå ved å slå av en prat. Yrkesmesig smisking. Eller for å få en frivillig til foreninger og lag her lokalt. Nå har de skjønt at jeg ikke orker stille opp. Så hvorfor bruke tid på meg?

Jeg var så godtroende at jeg trodde de (noen av dem ihvertfall) likte meg som menneske. Det har skuffet meg veldig.

[Nica]

Problemet mitt (som et menneske som ligger statet til byrde ved å motta trygd) er ikke utelukkende at JEG ikke oppfatter meg som et likeverdig menneske.

Av og til er det like mye eller mere at andre ikke oppfatter meg som et likeverdig menneske. Det ødelegger min oppfatning av meg som et menneske som har en egenverdi til tross for at jeg ikke er samfunnsnyttig.

Det er jo DET som er problemet i VÅRT samfunn, at du må yte mye og vise til resultater (enten penger, makt eller berømmelse) for at du skal bli verdsatt at folk flest.

Et menneske her i Vesten er i henhold til vårt samfunns egen definisjon ikke verdt noe ellers.

Som uteligger er du bare verdt noe for uteliggerne. Som ufør er du verdt noe blant uføre.

En blir ikke mett og får råd til å gi ungene en bra fritid med kameratene ved å være verdt noe i egen målestokk, dessverre. Det har jeg smertelig erfart. Folk som snakket med meg (brukte tid på meg) da jeg hadde litt anseelse i lokalsamfunnet, finner ikke det nødvendig lenger. Det er jo ikke noe å tjene på å kjenne meg lenger.

Men jeg har klart å få ny bekjentskapskrets. Blant mine 'likesinnede'. Andre uføre, psykiske syke, folk med dårlig råd. Hadde ikke noe valg. Men mitt 'verd' tidligere var da tydeligvis det folk kunne oppnå ved å slå av en prat. Yrkesmesig smisking. Eller for å få en frivillig til foreninger og lag her lokalt. Nå har de skjønt at jeg ikke orker stille opp. Så hvorfor bruke tid på meg?

Jeg var så godtroende at jeg trodde de (noen av dem ihvertfall) likte meg som menneske. Det har skuffet meg veldig.

du er uansett verd like mye som alle andre...

en 10-kroning er en 10-kroning, og et menneske er et menneske!

Dessverre er det ikkje alle som har skjønt det.... nettopp derfor er det bra at slike historier finnes..for å bevisst gjøre oss mennesker på at alle mennesker rundt oss og oss selv, har like stor verdi...

[Gjest ikke undertegnet]

du er uansett verd like mye som alle andre...

en 10-kroning er en 10-kroning, og et menneske er et menneske!

Dessverre er det ikkje alle som har skjønt det.... nettopp derfor er det bra at slike historier finnes..for å bevisst gjøre oss mennesker på at alle mennesker rundt oss og oss selv, har like stor verdi...

Ja, jeg vet det! Beklager at jeg var så negativ, men jeg har tydeligvis en dårlig dag idag. Krangle med gubben blant annet.

[Nica]

Ja, jeg vet det! Beklager at jeg var så negativ, men jeg har tydeligvis en dårlig dag idag. Krangle med gubben blant annet.

Er lov å ha dårlige dager da! Alle har det!