Har du litt oppmuntring å gi meg..?

[Gjest sad&fat]

Jeg sliter så..

Er en jente på 26 som fikk livet mitt ødeøagt da jeg var 8.

Jeg ble fysisk og psykisk misbrukt og jeg klarer ikke å forholde meg til tankene og minnene..

Jeg bruker mat som bedøvlese noe som har ført til at jeg idag er fryktelig overvektig..

F.eks idag har jeg begynt dagen med 4 timers sammenhengende spising.

Dagen er liksom ødelagt for jeg er helt slått ut av magesmerter nå...

Jeg orker ikke å leve slik lenger.Går til psykolog,men føler ikke at jeg kommer noen vei.Klarer ikke å tenke..

Vil gi opp..vil ikke gi opp.

Innerst inne vil jeg bare ha fred.Fred inni meg.

Glede meg over at jeg slipper å fryse.At jeg har noen få gode mennesker som bryr seg.At jeg kan pakke meg godt inni ullteppet mitt og se en god film..

Men jeg fortjener ikke dette.

Jeg er stygg og feit.

Jeg burde brenne i helvete...

[Gjest dukkelise]

Kjære deg!!!

Vi er flere som har samme problem.Ikke det att det er noen særlig oppmuntring,men du skal vite du ikke er alene om å bruke mat til det der.Det som er feilen er jo att maten ikke døyver smerten i det hele tatt egentlig,men gjør oss enda mere deppa.

MEN:-)

Ikke gi opp.Om du noen ganger løfter hodet opp og ser deg litt rundt,så ser du liv og røre.....lys:-)

Ikke er det bare mørke skyer i rundt deg.Du sier du har venner.Kjempe fint!!!

Og jeg vet ikke jeg.....husker du hva en har venner til i tunge tider...ja om de er sånne ordentlige venner mener jeg.Jo!! De vil brukes til noe vettugt......som da å hjelpe deg nå over noe som er utrolig vanskelig.

Om du vil.....send meg en mail.Skrive noen ord......vil gjerne bli kjent med [email protected]

Og du----klart du fortjener å krølle deg godt inn i ullteppet og se en film.Alle fortjener ha det godt.Til og med vi to:-)

Hilsen ei som forstår...