Så forferdelig fortvilet!!!

[Bellarosa]

Jeg er ei jente på 24 år som virkelig sliter med tunge tanker. Har en konstant følelse av uvirkelighet og kunstighet i forhold til kroppen min og omgivelsene. Jeg føler at jeg ikke lenger har kontroll over min egen kropp og hjerne, og at jeg bare er en tilskuer til livet.

Sitter eller ligger for det meste hele dagen, og "forsvinner" i mitt eget hodet. Føler meg likegyldig til det aller meste og føler meg samtidig "immun" mot alt og alle. Ingen kan skade eller såre meg. Føler at jeg drømmer i våken tilstand, og spør meg selv ofte om jeg virkelig eksisterer.

Jeg er hele tiden bevisst denne flukten, men kan ikke styre den selv. Denne tilstanden er veldig hemmende og ødelegger alt for meg. Pleide å jobbe full tid i en krevende jobb tidligere, men har måttet gi opp dette.

Psykologen jeg går til tror jeg har lidelsen depersonalisasjon- og derealisasjonsyndrom.

Jeg har lest litt om denne lidelsen og synes den stemmer veldig bra. Jeg er i tillegg kraftig deprimert og har så lenge jeg kan huske slitt med tvangstanker. Jeg har gått på cipramil i 6 år nå og synes ikke jeg har noen effekt av dem overhodet lenger.

Denne situasjonen er ikke til å holde ut, og jeg lurer på om det finnes noen spesiell form for behandling som man vet vil hjelpe for denne lidelsen. Føler nemlig ikke at én time i uken hos psykolog hjelper noe særlig.

Psykologen jeg går til sier selv at hun ikke har noen særlig erfaring med denne type lidelse, og jeg lurer derfor på hva som er å anbefale. Holder snart ikke ut lenger!

Vennlig hilsen meg.

[Gjest mia-veronica]

Kanskje du kunne begynt å trene ofte. Da er du nødt til å være tilstede i deg selv. Jeg har ikke denne lidelsen selv, men jeg har erfart at trening hjelper meg, bla. ved at hallusinasjoner blir mindre "virkelige". Kanskje det kunne være verdt et forsøk?

[Gjest calestia]

jeg tror mia er inne på noe..

Jeg har en dissosiativ lidelse, og er som regel ikke helt med. innimellom er jeg flere, men det er bare veldig sjelden nå.

Jeg forsøker alt jeg kan å jobbe meg "ut i verden", men det er utrolig vanskelig.!

jeg forsøker å dra meg selv opp av sofaen, gjøre noe og ikke ligge i drømmeland.

akkurat nå er prosjektet et vanskelig broderi.. jeg hater slikt, men da må jeg konse på det jeg driver med.. også har jeg meldt meg på dansekurs,

og en gang i uka er jeg på formingskurs på psykehuset.

jeg drar stadig til byen for å komme meg ut av min egen lille verden, osv osv. også forsøker jeg å legge merke til hvordan det er å være virkelig når jeg er det, skriver endel om det, og håper at jeg skal klare å være " klar" litt lenger litt oftere etterhvert...

Har ikke funnet noe annet som hjelper.. psyken sier at det tar tid, laaang tid, og at jeg alltid kommer til å dissosiere, men forhåpentligvis lærer jeg å styre det mer.

Det hadde vært noe det!!

Også skal du få en klem fra lille meg, med ønsker om .... god bedring i en virkelig verden..