Ekspertsvar psykoseaktige tilstander og tvangsmedisinering

[Gjest tod]

Jeg har nå tatt Cipramil i tre uker og syns de virker ganske bra – humøret kan stadig være nokså svingende, men grunnstemningen er bedre; jeg ligger ikke lenger apatisk i senga og fantaserer om å ta livet av meg. Jeg ble henvist til et psykoseteam av studenthelsetjensten, men den gode virkningen av Cipramil styrker meg i troen på at jeg ikke er psykotisk/schizofren. Jeg har lest en del om psykoser i forbindelse med dette og har funnet ut at jeg i alle fall aldri har vært psykotisk i den forstand at jeg har hatt skikkelige vrangforestillinger o.l.

Jeg har imidlerid hatt en tendens til å komme inn i tilstander som kan ligne på prodromalfase/prepsykose – særig i perioder med mye stress. F.eks. har jeg opplevd å være på forelesning og høre at de som sitter bak meg kommer med nedsettende kommentarer om meg; i ettertid har jeg forstått at dette neppe var reelt, men der og da HØRTE jeg at de snakka om meg. Jeg kommer inn i en merkelig stemning i disse periodene, hvor ting føles uvirkelige, merkelige og truende. Det er som om noe forferdelig hele tiden er på nippet til å skje, men jeg veit ikke hva – og jeg blir overfølsom overfor alt rundt meg. En gang da jeg var på vei ned ei trapp på en kino, dukka jeg og rygga bakover fordi jeg trodde et flygende monster kom mot meg – det viste seg at det bare var en veggdekorasjon (usmakelig sådan) i grelle farger. En annen gang, da jeg var i begravelsen til bestefaren min i en annen del av landet, følte jeg at alt ble kaotisk; det skjedde noe med virkelighetsoppfatningen, som om et slags filter var borte; jeg klarte ikke å konsentrere meg og sortere inntrykkene, jeg kom inn i merkelige stemninger (f.eks. følte jeg plutselig at jeg befant meg i middelalderen) og mennesker så rare ut, f.eks. ved at de hadde en annen størrelse enn normalt; på slutten av reisen hadde jeg en stadig sterkere følelse av at jeg ble overvåka, og jeg følte at en del av menneskene rundt meg var med på en slags sammensvergelse mot meg, men jeg kunne ikke være sikker på hvem. Samtidig som jeg innså at dette anatkelig var urealistiske tanker, kunne jeg ikke gi slipp på dem og var konstant nervøs. Da jeg kom hjem gikk det mer og mer over. I disse periodene kan jeg også høre et sammensurium av stemmer når jeg legger meg og jeg kan se skremmende drømmebilder mens jeg er våken men med øynene lukka.

Disse tilstandene varer sjelden mer enn noen dager, av og til bare noen timer. Jeg har hatt dette periodevis i sikkert ti år (er nå 26). Som regel kommer disse tilstandene når jeg er deprimert. Hvis dette var et tegn på schizofreni, skulle ikke disse tilstandene vart lenger og vært mer alvorlige? Selv syns jeg mye av dette stemmer med borderline personlighetsforstyrrelse. Tidligere drev jeg med noe selvskading; jeg har temmelig ustabile og problematiske forhold til jenter; humørsvingninger; aner ikke hvem jeg er (virkelig ikke). Jeg føler imdilertid ikke at jeg er så klyngete som det virker som mennesker med BPD-diagnose er, foretrekker f.eks. ofte å være aleine. Jeg er også mye sint, men viser det sjelden direkte.

Jeg har aldri fått noen diagnose bortsett fra F32.2 (alvorlig depressiv episode). Men et eller annet feiler det meg vel. Nå føler jeg meg altså ganske bra, men er redd for å bli dårlig igjen. Jeg er motivert for å gå i terapi for å finne mer ut av dette. Jeg er imidlertid redd for å fortelle psykoseteamet om tilstandene mine. Jeg er spesielt redd for tvangsmedisinering. Hvis jeg forteller psykoseteamet om tilstandene slik jeg har gjort her, har de grunnlag for å tvangsmedisisnere meg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For å kunne tvangsmedisinere noen, må en være underlagt "tvungent psykisk helsevern" dvs tvangsinnlagt evt utskrevet på tvungent ettervern. Dette igjen krever at en oppfyller visse krav bla.a at en _er_ psykotisk.

Jeg kan overhode ikke se at du oppfyller slike krav.

Teamet kan derimot anbefale at du forsøker antipsykotisk medisin i lave doser over en viss tid for å se om dette vil hjelpe deg. En slik anbefaling bør du ikke umiddelbart avvise, men seriøst vurdere.