sint på mor

[tenker1365380443]

Hei, det er første gangen jeg skriver og er inne på denne siden. Jeg er nesten 40 år og ble som barn utsatt for incest av en voksen bror. Dette fortrengte jeg inntil jeg var ca. 26 år. Jeg orket ikke å ta det fram og forsøkte vel å bagatellisere det for meg selv også for jeg fryktet nok min reaksjon. Søsteren min ble også utsatt for det av samme bror og saken er at hun fortalte det til min mor etter det hadde skjedd første gangen at han hadde tatt på oss begge. (Dette fikk jeg vite som voksen at hun hadde fortalt vår mor). Da hun fortalte det hadde vår mor sagt: " hvordan kunne du la det skje, og det må du ikke fortelle din far, det vil bli hans død." Og vår mor gjorde ingenting mer med det. Og da jeg som voksen spurte henne om hvorfor, sa hun at hun trodde det ikke ville skje igjen og at hun trodde vi ville glemme det og sa ingenting til overgriperen heller. Det er for jævlig og jeg kan ikke tilgi henne for at hun ikke beskyttet oss og bare trodde at det ikke ville skje mer. Jeg har vært veldig deprimert og hatt mye angst og følt meg utrygg etter pga aat moren min ikke beskyttet oss. Og jeg ahr ikke blitt forstått av henne på det for hun gjorde det hun trodde var best, svarer hun. Og klandrer meg hvis jeg tar det opp mer, og spør om jeg må klandre henne for det var jo ikke hun som gjorde det. Sånn møter hun meg. Og da blir jeg redd for å si noe mer. Redd for å vise at jeg ikke orker henne mer for jeg og søsteren min ble jo totalt sveket av henne som mor og det har gjort virkningene av incesten mye verre, tror jeg. Jeg har selv en datter på 3 år og hadde tatt affære om hun skulle bli utsatt for seksuelle overgrep og jeg føler at moren min ikke kunne vært glad i oss som ikke beskyttet oss. Og istad kjente jeg raseri og fortvilelse inni meg og jeg gråt for jeg tenkte på sviket igjen. Og jeg kjente at jeg ikke orket å besøke henne mandag og spise middag som avtalt. Og jeg ringte og sa det og at jeg var sint på henne fordi hun ikke beskyttet oss som barn og at jeg at jeg ikke klarer å tilgi henne for det. Og at jeg derfor ikke orker å besøke henne mandag.. Jeg føler meg så alene nå og hun la på røret da jeg sa det. Kan noen svare meg.Jeg ahr veldig ambivalente følelser for moren min fordi hun ikke gjorde noe.

[Apostrof]

Din mor valgte kanskje å gjøre det slik fordi hun ville ikke lage bølger. Og det er feil. Men selvsagt det mest behagelige for henne selv.

Jeg skjønner at du er sint og du gjør helt rett i å ikke gå på den middagen hvis du føler at du ikke vil det.

Jeg hadde selv et raseri til min mor. Ikke av samme årsak, men hun ville ha det glattet over og glemt når engang katten var sluppet ut av sekken. "Tenk på hva du gjør mot meg" sa hun. Og jeg forklarte henne at hvis hun ikke ville støtte meg i mine valg så var det bare å kutte kontakten. Og det gjorde vi i noen år. Det gikk over, eller.... Jeg har enda litt sinne igjen. Men jeg snakker ikke med henne om overgrep igjen, jeg blir dårlig av å høre på henne. En dag kommer jeg kanskje til å tilgi, for min egen del. Men ikke enda.

*klem til deg*