Dødsfall

[Melk1365380360]

Mannen som utsatte meg for overgrep i 6 år døde i dag. Og jeg vet ikke hva jeg skal føle?

[Solvelv]

Hei!

Da jeg sto ved senga til min overgriper, som på det tidspunktet var hjernedød, følte jeg meg like død som han. Det var akkurat som om jeg - innvendig - følte alle motstridende følelser på en gang. Så egentlig sto jeg oppi et følelseskaos - men følte meg helt død. Ingen sorg, ikke raseri, ikke kjærlighet. Den eneste følelsen jeg kunne spore var svak forakt. De neste ukene etterpå ble mer marerittlignende. Jeg følte at han alltid kunne se meg - nå som han var død. Men det gav seg etterhvert.

Størst var nok sorgen over å ikke kunne sørge.

Jeg var svært glad fordi han var borte, samtidig som jeg syntes han hadde fortjent å møte sinnet mitt. Han snøyt meg til og med for hevnen min.

Vet ikke om mine opplevelser kan hjelpe deg å sortere ut dine følelser. Det er i allefall bare mange av dem!

Støtte klem

fra Solvelv

www.afso.tk

[goliane]

Som du ser av solvelv sitt svar, kan følelsene være blandet.

Det fins ikke noe fasitsvar på hva men skal føle. En må akseptere alle følelsene.

Da han som misbrukte datra mi døde, var jeg først glad. Glad for at han var borte, og aldri skulle misbruke noen igjen. Så ble jeg skuffet. Syntes det var dumt at han var død, slik at vi aldri fikk hevne uretten han hadde begått.

Primitivt, kanskje. Men han hadde ødelagt barndommen, ungdomstida og mye av voksenlivet hennes.

Jeg skulle ønske han kunne føle samme redsel og fornedrelse som hun følte da han forgrep seg på henne. Hun måtte ta "straffen" og konsekvensene av hans handling. Han slapp unna alt da han døde. Syns fremdeles det er urettferdig.

Hvis din overgriper var en nær slektning, kan det vel være du føler sorg, også.

Men han er iallfall borte, så han kan aldri gjøre deg vondt mer.

Lykke til videre!