liker ikke meg

[taus]

Hvor kommer den fra, denne tomheten? Denne følelsen som tapper meg fullstendig for energi?

Jeg liker ikke meg selv, og noen ganger kan jeg ikke forstå at noen kan like meg. Jeg tenker veldig mye på hvordan folk oppfatter meg og prøver å tenke meg til hva de tenker. Jeg har lyst å si de riktige tingene, og oppføre meg slik som jeg tror at andre vil at jeg skal være.Men det blir ofte bare til at jeg bare blir sittende og ikke si noe, og da tenker jeg det at da må de jo synes at jeg er helt håpløs fordi jeg ikke sier noe. Jeg er redd for at folk skal vite hva som skjedde da jeg var liten, jeg er redd for at de skal synes jeg er like ekkel som jeg følte meg og som jeg enda føler meg når jeg tenker på det. Jeg er grusomt redd for å treffe nye mennesker fordi jeg er så redd for at jeg ikke skal kunne klare å snakke så mye. Det er så mye av tankene mine som er om det som skjedde da jeg var barn. Men likevel så har jeg veldig lyst til å treffe nye mennesker, og det er derfor jeg har så lyst til å kunne slappe litt mer av..men hvordan?

Jeg tenker noen ganger på alt det jeg kunne tenkt på istedenfor å tenke på pappa... for jeg bruker alt for mye tid til å tenke på han. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg bort fra det. Hvordan jeg skal prøve å legge det litt til side. For jeg synes det er så slitsomt...det å være så redd for å gjøre noe galt og det å være så redd for å ikke bli likt. Og det å ikke like meg selv, fordi jeg synes det er så ekkelt han fikk meg til å gjøre...

Er det noen som har hatt det likedan? Eller forstår hva jeg mener?

[MiaLenea]

Hei

Jeg har hatt det, og har det slik som du beskriver. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier.

Jeg vet ikke om jeg har så mangen gode råd å gi deg,og de jeg har har du sikkert hørt minst tusen ganger før.

Jeg tror det er sant det de sier at du bør finne noen du stoler på(da mener jeg helst en fagperson, eller en person som jobber innen dette området) å fortelle og åpne opp om det som skjedde, men vet og at dette ikke er noe lett. Spesielt når du går med følelsen av å være ekkel og frykter at den andre personen også syns du skal være ekkel.

Frykten for å si noe slik at den andre tenker at du er helt dum er jo også der, for det er ikke lett å beskrive og fortelle slike ting uten at du kanskje føler du sier noe som høres helt bak mål ut.Men klarer du det så prøv å gi litt blaffen i det, vertfal akkurat sånne steder.(de er vandt til mye)

Når det gjelder det sosiale tror jeg det er viktig å presse seg selv litt sånn at man ikke ender opp helt isolert fra omverdenen. Dette vet jeg er kjempe tøft, og vet at jeg ikke er særlig flink til dette selv. Er vel ikke det på delen over heller, men i perioder kan man klare det, og det er de som er viktige å utnytte seg av.

Kjempe lykke til!!!

Klem...

[Gjest sint]

forbannade mannfolk, er stygge kukgubber hele gjengen. Skulle vært en rase KVINNER som kunne befrukte seg selv, da hadde det ihvertfall blitt ferre overgrep. Tipper halvparten av alle menn i verden har lyst på uskyldige små barn, stygge ekle menn! Menn er like farlige som hanløven er i forhold til sine barn. Menn skulle fått hormonbehandling eller blitt kastrert.