mister håpet...

[MiaLenea]

For et par måneder siden var jeg så sikker på at denne gang skulle jeg klare å arbeide meg gjennom dette. Jeg hadde funnet meg et sted jeg kunne gå å prate med noen. Noen jeg virkelig stolte på,og som jeg følte virkelig brydde seg.

Men nå har jeg fått meg en skikkelig nedtur, og selv om jeg får gå der inne å snakke, er det så vondt å være alene dagene mellom. Er urolig og redd nesten konstant, klarer ikke å være i sosiale sammenhenger.Begynner å bli redd for at jeg aldri vil klare å arbeide meg gjennom dette.

Er redd det alltid kommer til å gjøre så vondt.

Men det kommer forhåpentligvis en opptur igjen engang, kansje jeg ser et lite håp igjen da =)

Klem og lykke til alle sammen!!

[DIXI]

Kjære deg!

Du må ikke miste håpet!

Skriv mer her inne. Det er mange som bryr seg her, som kan gi deg gode råd på veien.

Stay in there!

Beste hilsen Grete :-)

[MiaLenea]

Kjære deg!

Du må ikke miste håpet!

Skriv mer her inne. Det er mange som bryr seg her, som kan gi deg gode råd på veien.

Stay in there!

Beste hilsen Grete :-)

Tusen takk for svar!

Prøver å se på de positive sidene, men det er vanskelig noen ganger, er så sliten.

Du skal se jeg holder nok ut en liten stund til =0)

Skal prøve å være modig nok til å skrive litt på denne siden av og til.