Ekspertsvar Hva må jeg gjøre?

[Gjest Vilikkehadetslik]

Hei!

Jeg er samboende i midten av 30-årene med en liten baby. For endel år siden fikk jeg diagnosen Obsessive compolsive disorder. Den viste seg i from av en eskstrem frykt for virussmitte og virket svært bergrensende på mitt og min manns liv. Jeg jobbet hardt sammen med en veldig dyktig psykiater og fikk behandling i form av samtaleterapi opptil to ganger per uke og gikk på zoloft og clonazepam over en tre års periode. I dag er jeg helt kvitt angsten, og det har føltes som å ha vunnet i lotto! Jeg hadde det veldig godt i en tre års tid.

Så i midten av svangerskapet begynte jeg å føle en snikende sjalusi i forhold til mannen min. Ikke rettet mot noe eller noen, men et stort behov for å kontrollere ham til enhver tid. Noe som førte til 3-8 telefonsamtaler fra meg til ham hver dag. Han "må" være hjemme til bestemte tider dersom han skal "ut med gutta", og det skjer ikke uten problemer. Jeg prøver å forhindre at han skal bli for full, eller at han i det hele tatt skal gå. Nå orker han forståelig nok ikke dette lengre, og vi har søkt hjelp i form av familierterapi. Det var mitt ønske, og jeg er livredd for å miste ham, og meg selv.

Jeg tror endel av dette har sammenheng med et ekstremt kontroll behov, noe jeg alltid har hatt, og en veldig lav selvfølelse, noe jeg ikke alltid har hatt. Han gir meg ingen grunn til disse følelsene og bekrefter til det slitsomme for ham at det er meg han elsker, og jeg stoler faktisk på ham i "edrulige" øyeblikk. Han ER til å stole på. Det er jeg som har et problem! Men så fort han er et sted jeg ikke har kontroll sniker den dype svarte følelsen seg innover meg.

Vel, så har jeg lest om diagnosen Tvang og hørt om angstsenteret på Gausted. Er tvang det samme som min diagnose?!

De hevder at konfrontasjonsterapi er det eneste som fungerer, og bruker gruppeterapi. De sier at mange med diagnosen tvang i flere år urettmessig har blitt behandlet for angst og depresjon, noe som nok kan gjelde meg. Men at det er tvang som er underliggende og at det er der man må gripe inn. At kun samtaleterapi ikke vil fungere og at tvang er genetisk (?!).

At det somregel vil blomstre opp i situasjoner der livet er stresset.

Er o.c.d. det samme som tvang? Hvilken terapi type vil være riktig for meg?! Jeg vil gjøre alt i min makt for å gjøre livet bedre for mannen jeg elsker, barnet vårt og meg selv.

Jeg har brukt tusner av timer i terapi for å finne årsaker nedgravd i barndom, og ser nok godt hvorfor jeg er som jeg er. Men, lurer på hva jeg skal gjøre med det i dag? Dersom jeg lider av tvang, kan det være naturlig at en ekstrem sjalusi med kontrollbehov dukker opp etter to-tre friske år fra panikkangst for virussmitte?

Vi har kun hatt en time i familieterapi hos en sosionom og en psykolog. Jeg har tillbud om å få noen timer alene med sosinomen, som forøvrig virker flink. Men vil hun kunne gi meg den oppfølgingen jeg virkelig trenger? Har hun kompetanse nok? Jeg vet at jeg trenger en behandler som er tøff med meg og ikke snakker rundt grøten. En som setter krav. Jeg tror og jeg er en krevende pasient som ikke fikser noe særlig grad av "dill".

Jeg håper du har noen tanker om hva jeg bør gjøre og hva min situasjon er. Jeg er villig til alt for å få en "hverdag" I skrivende stund er min mann på fest. Noe som skjer svært sjeldent, og jeg har tatt 75mg sobril og prøver febrilsk å la være å ringe ham...

MVH en som ikke orker stort mer

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Obsessive compulsive disorder, OCD, er det samme som tvangslidelse.

Det er en lidelse med betydelig genetisk årsak, og det er en livslang disposisjon.

OCD klassifiseres som en angstlidelse.

Det er helt bortkastet å bruke psykoterapi for å finne årsaker i barndommen. Ikke en gang de mest ihuga psykodynamikerne tror at de kan hjelpe folk med OCD.

Det var nok Zoloft som fikk deg ut av tvangen, og det er ganske typisk at du fikk den tilbake under et svangerskap.

Din ekstreme sjalusi og kontrollbahov kan nok sees som en form for tvang.

Jeg synes du snarest skal begynne med Zoloft eller et annet SSRI igjen. I tillegg bør du søke deg til kognitiv terapi, gjerne på angstsenteret.

Dessuten må du snarest komme deg ut av Sobril-bruken.

[Gjest Er det håp?]

Obsessive compulsive disorder, OCD, er det samme som tvangslidelse.

Det er en lidelse med betydelig genetisk årsak, og det er en livslang disposisjon.

OCD klassifiseres som en angstlidelse.

Det er helt bortkastet å bruke psykoterapi for å finne årsaker i barndommen. Ikke en gang de mest ihuga psykodynamikerne tror at de kan hjelpe folk med OCD.

Det var nok Zoloft som fikk deg ut av tvangen, og det er ganske typisk at du fikk den tilbake under et svangerskap.

Din ekstreme sjalusi og kontrollbahov kan nok sees som en form for tvang.

Jeg synes du snarest skal begynne med Zoloft eller et annet SSRI igjen. I tillegg bør du søke deg til kognitiv terapi, gjerne på angstsenteret.

Dessuten må du snarest komme deg ut av Sobril-bruken.

Takk for raskt og forståelig svar!

Kan jeg bli frisk av OCD?! På Gaustad opererer de med kun 19 behandlinger og en ca. 70 prosent blir visstnok kvitt lidelsen? Stemmer dette?

(Sobril er et engangstilfelle!)

Er konfrontasjonsterapi det rette og hva er kognitiv-terapi!

Takk for svar det lettet virkelig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for raskt og forståelig svar!

Kan jeg bli frisk av OCD?! På Gaustad opererer de med kun 19 behandlinger og en ca. 70 prosent blir visstnok kvitt lidelsen? Stemmer dette?

(Sobril er et engangstilfelle!)

Er konfrontasjonsterapi det rette og hva er kognitiv-terapi!

Takk for svar det lettet virkelig.

Du kan bli frisk. De aller fleste oppnår betydelig bedring.

Jeg vil tro at ca 20 behandlinger er tilstrekkelig.

Eksponeringsterapi(konfrontasjon) er en av tre viktige deler i behandling sammen med kognitiv terapi og medisiner.

Bruk søkfunksjonen (nr 2 fra høyre på øverste linje) samt et google-søk (574 norske treff) for å lese om kognitiv terapi, CBT.