merkelig time til psyk..

[Gjest tagliatelle]

hei!

lurer på om jeg har begynt til en mer sjelden psykolog.hadde en litt ekkel opplevelse siste time.aldri gått til psyk.før,begynte i år,har kun vært der 2 ganger,3 med den idag. jeg har fortalt psyk alt,om mine opplevelser i barndommen,senvirkninger osv. skal gå dit en gang i uka,etter timen idag fikk jeg lyst skifte psyk.! for- da jeg kom inn,satte vi oss ned i hver vår stol,å stille ble det.. hun sa ikke et eneste ord! vanlig? er det ikke meninga psyk skal hjelpe??

jeg spurte om hun ventet på at jeg skulle begynne prate?visste ikke hva jeg skulle si.. nei,det visste ikke hun heller.ja,å det var jeg som måtte prate. følte meg bare dummere og dummere,så lite ble sagt denne timen.

er dette vanlig? skal/bør ikke psykologer hjelpe pasientene igang,når det jo er problemer???

jeg bare spør...

du kan gjerne svare=)

klem

[leenie]

Min psyk venter alltid til jeg selv begynner å snakke, selv om det tar litt tid. Han vil ikke pense meg inn på noe annet, eller på noen måte "snu" samtalen. Noen ganger er dette vanskelig, men det er ofte de gangene det faktisk er viktig at jeg kommer i gang selv, fordi jeg som oftest da har noe på hjertet da. Og han kan jo ikke gjette seg til hva det er på forhånd, og kunne jo lett ha sporet meg vekk i fra dette om han hadde startet samtalen. Skjønner du, hva jeg mener...?

[Gjest tagliatelle]

Min psyk venter alltid til jeg selv begynner å snakke, selv om det tar litt tid. Han vil ikke pense meg inn på noe annet, eller på noen måte "snu" samtalen. Noen ganger er dette vanskelig, men det er ofte de gangene det faktisk er viktig at jeg kommer i gang selv, fordi jeg som oftest da har noe på hjertet da. Og han kan jo ikke gjette seg til hva det er på forhånd, og kunne jo lett ha sporet meg vekk i fra dette om han hadde startet samtalen. Skjønner du, hva jeg mener...?

Takk for svar=) Ja,skjønner selvfølgelig. Svært vanskelig!! Må skrive huskelapp til hver gang da,skal jeg komme på hva jeg skal si.. kanskje like greit.

[leenie]

Takk for svar=) Ja,skjønner selvfølgelig. Svært vanskelig!! Må skrive huskelapp til hver gang da,skal jeg komme på hva jeg skal si.. kanskje like greit.

Huskelapp har jeg prøvd, men det er likevel vanskelig nok å få ordene ut av munnen. Hos psyk'en er vel det eneste stedet i verden jeg faktisk holder kjeft....

[Gjest tagliatelle]

Huskelapp har jeg prøvd, men det er likevel vanskelig nok å få ordene ut av munnen. Hos psyk'en er vel det eneste stedet i verden jeg faktisk holder kjeft....

hm,ja bør vel være omvendt.derfor vi går dit=) tror nok det for meg blir lettere med jukselapp=)

[Gjest ikke undertegnet]

Ha en notisbok hvor du noterer de forskjelelige temaene eller enkeltepisodene du kunne tenke deg å snakke med psykologen om.

Les litt i denne før timene. Så stopper det ikke så lett opp!

Kjenner den følelsen du forteller om. Da jeg gikk i gruppeterapi, mente terapeuten at vi deltagerne måtte begynne. Det var helt teit, en gang satt vi og tidde stille i tre kvarter. Bortkastet tid, mente nå jeg. Jeg kunne godt begynt, men siden jeg gjerne fikk kjeft siden jeg 'overtok' ved å prate for mye, så kneip jeg igjen på bare trass.

Det er ok å vente litt for å se om pasienten kan komme igang med noe, men drar det ut mener jeg det er best for pasienten å få hjelp til å komme igang.

Han jeg går hos nå, avventer for å se om jeg begynner. Som regel gjør jeg det, men hvis ikke så finner han selv en eller annen åpningsreplikk, og så er vi igang. Men sannsynligvis har de ulik praksis for de forskjellige pasienttyper også.

Kan skjønne det 'leenie' skrev om at psyker'n ved å begynne kan få pasienten vekk fra det som er viktig. Opplevde det hos den forrige behandleren min. Jeg gikk der for å bearbeide et traume jeg hadde opplevd, som igjen hadde gitt meg angst og depresjon. Alle disse problemene på en gang gjorde at ukene mine var ganske vonde og kaotiske. Hver time begynte han med å spørre om hvordan jeg hadde hatt det siden sist. Siden jeg hadde det vondt hver dag, så var det for meg startskuddet til å ta opp alt det som hadde vært vanskelig siden sist jeg var der. Det var bestandig nok å ta av til å fylle timen, med det som resultat at jeg gikk der i to år uten å få pratet ut om det jeg egentlig begynte der for! Vi kom med andre ord aldri ned til det som var grunnen til at jeg hadde det så vanskelig hver eneste uke.

Et par ganger bad jeg om at vi skulle ta opp dette traumet,men hver gang så begynte han timen på samme måten, og jeg var igang med alle mine små hverdagslige problemer. Traumet ble ikke berørt. Har tenkt i ettertid at han burde stoppet meg og sagt at vi vel hadde avtalt å snakke om noe annet.

Til slutt byttet jeg behandler, og der var alt mye mer strukturert. Fikk pratet mye om det som hadde skjedd som hadde gjort meg syk allerede de første timene.

Konklusjon er vel at hvis du ikke trives med din behandlers 'terapiform', så finn en annen! Hadde jeg hatt den erfaring jeg har idag, hadde jeg aldri blitt så lenge hos den første. Men jeg var redd helsemyndighetene skulle se på det som negativt hvis jeg byttet så fort.

[minx1365380415]

jeg har hatt samme problem med en tidligere psykolog. jeg klarte derimot IKKE å begynne å prate alene og ble sittende og stirre i matta hele timen i flere uker. Til slutt bestemte jeg meg for at jeg måtte bytte psykolog hvis jeg skulle få utbytte av timene i det hele tatt. Siden jeg ikke klarte å prate m henne skrev jeg et brev isteden, og postet det. Så var jeg på en time hvor vi diskuterte dette, jeg ble satt på venteliste for ny terapeut, og nå har jeg nettop fått en ny psykolog som har en metode som passer for meg, og det går kjempebra!

Du betaler for timene, derfor må de tilpasses deg. Klarer ikke psykologen det, har du full rett til å bytte.

[Gjest wook]

Min psyk venter alltid til jeg selv begynner å snakke, selv om det tar litt tid. Han vil ikke pense meg inn på noe annet, eller på noen måte "snu" samtalen. Noen ganger er dette vanskelig, men det er ofte de gangene det faktisk er viktig at jeg kommer i gang selv, fordi jeg som oftest da har noe på hjertet da. Og han kan jo ikke gjette seg til hva det er på forhånd, og kunne jo lett ha sporet meg vekk i fra dette om han hadde startet samtalen. Skjønner du, hva jeg mener...?

Psykologen jeg gikk hos spurte alltid om hva jeg ønsket å snakke om når jeg kom til henne. Hun lot alltid meg begynne, noe jeg syntes var veldig tøft i starten men etter noen timer hos henne syntes jeg det var greit. Det va ikke alltid jeg klarte å si noe men da lot meg bare sitte i fred å tenke. Det fungerte fint for meg.

[Gjest tagliatelle]

jeg har hatt samme problem med en tidligere psykolog. jeg klarte derimot IKKE å begynne å prate alene og ble sittende og stirre i matta hele timen i flere uker. Til slutt bestemte jeg meg for at jeg måtte bytte psykolog hvis jeg skulle få utbytte av timene i det hele tatt. Siden jeg ikke klarte å prate m henne skrev jeg et brev isteden, og postet det. Så var jeg på en time hvor vi diskuterte dette, jeg ble satt på venteliste for ny terapeut, og nå har jeg nettop fått en ny psykolog som har en metode som passer for meg, og det går kjempebra!

Du betaler for timene, derfor må de tilpasses deg. Klarer ikke psykologen det, har du full rett til å bytte.

ja,sant er det! syns det er merkelig når/hvis ikke psyk hjelper oss igang,hvis vi i starten har vansker med det. har jo kun gått dit to ganger!!!!!!

blir nesten forbanna...=)

får fortelle henne hvordan jeg hadde det siste time,og hva jeg syns om denne formen for terapi neste time. blir jo ei slags hjemmelekse for hver gang...hvis jeg må notere meg ting. men-kanskje bra.. hvem vet!

takk for svar=)

klem

[Gjest trrrish]

det er nettopp derfor jeg har sluttet å gå til psyk.er for lenge siden, har ingen interesse av å sitte der i stillhet.