Flashbacks...

[Gjest Seline]

Jeg hater flashbacks, de gjør meg redd.

Jeg vet det bare er bilder, og at det hendte for lenge siden. Men det virker så ekte og føles så ekte.

Nervene mine er tynnslitte, er på vakt hele tiden, og er skjelven nesten hele dagene. Det er slitsomt og det hender at jeg bryter sammen. Får ikke puste, er kvalmen og skjelver, bildene bombanderer meg. Jeg har ikke kontrollen lenger.

Ønsker bare at noen skal holde rundt meg og si at alt går bra, at jeg er trygg, men det er ingen der. Ingen som kan si det. Jeg er sliten, orker ikke fortsette slik alene.

Tar meg selv i å sitte med en kniv på badet. Det eneste rommet jeg kan låse, og føle meg "relativt" trygg.

Jeg vil ikke dø, jeg orker bare ikke livet slik det er nå. Jeg vil bare ha et litt bedre liv, slippe å være redd konstant.

[Kine25]

Hater flashbacks jeg også, tror ikke det er uvanlig å få panikk når de kommer.

For meg hjelper det å se meg i speilet, puste rolig og fokusere på meg selv og det jeg synes er bra med den jeg er. Da ser jeg at han ikke er der lenger og de vonde tankene forsvinner. Vet ikke om det kan fungere for deg, men prøv deg fram, du finner nok noe som funker.

Skjønner godt følelsen av å ikke orke mer, men du skylder deg selv å fortsette. Du har makten, husk det!

Mange gode tanker fra meg

[Gjest Seline]

Hater flashbacks jeg også, tror ikke det er uvanlig å få panikk når de kommer.

For meg hjelper det å se meg i speilet, puste rolig og fokusere på meg selv og det jeg synes er bra med den jeg er. Da ser jeg at han ikke er der lenger og de vonde tankene forsvinner. Vet ikke om det kan fungere for deg, men prøv deg fram, du finner nok noe som funker.

Skjønner godt følelsen av å ikke orke mer, men du skylder deg selv å fortsette. Du har makten, husk det!

Mange gode tanker fra meg

Hallo Kine25

ønsker bare å få si tusen takk. Et lite håp om at noe kan virke, TAKK.

Håper på en god helg for deg.

Klem fra Seline

[Gjest trist22]

hei...dette har du sikkert hørt før,men de blir faktisk lettere å takle etterhvert!

Jeg har vært i samme stå sted som du beskriver.Bein tøft å komme seg ut av det,men det er mulig!!Finn gode støtte spillere og snakk og skriv deg gjennom de!