..lykken ligger i å være tynn...

[Gjest trist jente]

Hei...

Jeg har aldri skrevet her før, og burde vel egentlig ikke gjøre det heller.. burde ikke bry dere, ta opp plass...

Jeg er en jente med spiseforstyrrelse, min diagnose er vel anoreksi/bulimi.. som om diagnosen betyr noe.. jeg har hatt et unormalt forhold til mat så lenge jeg kan huske. Første gang jeg kastet opp var jeg vel ni år..

Jeg er en av mange som har et liv som kun dreier seg som om mat, om trening, om oppkast, om avføringspiller, om kalorier, om fett... Jeg er flau over å si det, men det er maten som styrer livet mitt.

Selvfølgelig burde livet dreie seg om mer enn mat og trening og kalorier og fett og oppkast og.... men det er lettere sagt enn gjort...

Lykken ligger i å være tynn tror vi. Vi vet det er en løgn, men likevel klamrer vi oss til den.. Den er jo alt vi har igjen. Bare jeg går ned litt til så...

Kanskje begynte det med en slankekur som kom ut av kontroll, kanskje var det en måte å takle vanskelige omveltninger i livet, kanskje var det en måte å takle vanskelige følelser, kanskje...

I begynnelsen var det en liten del av oss, en måte å oppnå noe på.. Vi hadde ikke noe problem! Kunne jo tilogmed styre maten!! trodde vi...

Men gradvis mistet vi kontrollen. gradvis ble det ikke vi som kontrollerte maten, men maten som kontrollerte oss... Plutselig var det viktigste i livet kcaltabeller, antall timer trening, ikke spise, kaste opp- bli tynnere! bort med fettet!!

Kan ikke møte venner nå, kan ikke gå på skolen- jeg er jo så tykk... tanken om fettet blir altoverstyrende.. hvordan orker noen å snakke med meg, jeg som er så tykk? hvordan orker noen engang å se på meg??

Energien er borte, livet er borte, alt som er igjen er maten. tankene om det forferdelige fettet..Tankene ble verre og verre.

Kanskje innså vi at vi hadde et problem, at forholdet til maten ikke var helt normalt. kanskje ville vi tilogmed ha hjelp...

Men nå var alt så innprentet, så fastlåst. Frykten for å bli tykk er viktigere enn alt annet. Vi vil bli friske, få et normalt liv, spise normalt, være glade, MEN... Vi har glemt hvordan man spiser...

Veien tilbake er fryktelig lang. Jeg vet ikke engang om jeg tror det er mulig å noengang bli frisk... Jeg har vært syk i over tolv år nå. Jeg VIL bli frisk, men det spørs om jeg klarer det noengang... kanskje har jeg mistet troen på at det går..

Jeg vil bli frisk, men panikken tar meg med engang maten er i magen.

Hvordan spiser man egentlig normalt??? kostlistene fra ernæringsfysiologen- legger jeg på meg av dem? hvordan er det mulig å beholde maten i magen, og ikke kaste den opp??? hvordan kan man kose seg med maten????

[Angela1365380318]

Grunnen til spiseforstyrelser er egentlig mangel på kontroll, du vil ha kontroll over noe og valgte da din egen kropp og ble helt besatt av det.

Fint at du inser at du er syk og lykke til videre;.)