Vinterdepresjon - finnes den?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Etter 20 år i psykiatrien har jeg enda ikke stilt denne diagnosen - SAD.

Opplever litt støtte i dette innlegget:

http://www.dagbladet.no/dinside/2003/01/29/360061.html

[Lyon]

uffda, og dette sykehuset sogner jeg til

Jeg synes det var et tullete innlegg av han Vinje. Ikke nødvendigvis for meninga hans, men det virker som om han latterliggjør de som sliter med vinterdepresjon.

Ikke er jeg psykolog, og ikke er jeg psykiater heller selv om jeg godt kunne tenkt meg å vært det...

Men jeg tror heller ikke at "vinterdepresjon" kan klassifiseres som en "ordentlig" depresjon. Men at mange er "tyngre til sinns" i mørketiden tror jeg ikke vi skal stikke under en stol. Tenk så glad alle blir når sola kommer tilbake! Både voksne og barn. Alle barnehager har "solfest" med solboller og solsang og de lager soler og kler seg i gult og feirer at det virkelig går mot lysere tider!

Kanskje vinterdepresjon er blitt et litt misbrukt begrep? Tror ikke at et normalt friskt menneske som har et "greit" liv utvikler en ordentlig depresjon pga mørketiden, men kanskje noen er litt deprimert uten helt å være klar over det og at det oppleves sterkere i mørketiden og at en da får diagnosen "vinterdepresjon"? Men om den nødvendigvis trenger å behandles med medisiner? vel... det vil ikke jeg uttale meg om

Jeg vet ikke... men en ting vet jeg: Alle blir så glad for å se sola igjen og at dagene blir lysere og jeg _tror_ det gjør at de fleste blir lettere til sinns!

[Gjest tod]

Er det ikke en del som mener at det som betegnes SAD egentlig er en form for bipolar lidelse? For bipolare lidelser kan vel ofte følge årstidsvariasjonene?

[Gjest ikke undertegnet]

uffda, og dette sykehuset sogner jeg til

Jeg synes det var et tullete innlegg av han Vinje. Ikke nødvendigvis for meninga hans, men det virker som om han latterliggjør de som sliter med vinterdepresjon.

Ikke er jeg psykolog, og ikke er jeg psykiater heller selv om jeg godt kunne tenkt meg å vært det...

Men jeg tror heller ikke at "vinterdepresjon" kan klassifiseres som en "ordentlig" depresjon. Men at mange er "tyngre til sinns" i mørketiden tror jeg ikke vi skal stikke under en stol. Tenk så glad alle blir når sola kommer tilbake! Både voksne og barn. Alle barnehager har "solfest" med solboller og solsang og de lager soler og kler seg i gult og feirer at det virkelig går mot lysere tider!

Kanskje vinterdepresjon er blitt et litt misbrukt begrep? Tror ikke at et normalt friskt menneske som har et "greit" liv utvikler en ordentlig depresjon pga mørketiden, men kanskje noen er litt deprimert uten helt å være klar over det og at det oppleves sterkere i mørketiden og at en da får diagnosen "vinterdepresjon"? Men om den nødvendigvis trenger å behandles med medisiner? vel... det vil ikke jeg uttale meg om

Jeg vet ikke... men en ting vet jeg: Alle blir så glad for å se sola igjen og at dagene blir lysere og jeg _tror_ det gjør at de fleste blir lettere til sinns!

Solfest - det hørtes kos ut!!!

Er det noe som har kommet de sener år, eller foregår det mest nord i landet kanskje?

Ungene mine er tenåringer, og jeg fikk ikke med meg noen solfest i barnehagen. *snufs*

[KaVa]

Solfest - det hørtes kos ut!!!

Er det noe som har kommet de sener år, eller foregår det mest nord i landet kanskje?

Ungene mine er tenåringer, og jeg fikk ikke med meg noen solfest i barnehagen. *snufs*

Solfest er for å feire at mørketida er over, og feires omkring den dagen sola titter fram for første gang, etter mørketiden. Dermed er det nok mest vanlig nord for polarsirkelen, ja.

[Gjest mia-veronica]

Er du tilbake nå, NHD? Eller?

[Gjest ikke undertegnet]

Er du tilbake nå, NHD? Eller?

Han glemte seg vel litt! (hehe)

Gamle sirkushester vet du...

Egentlig tror jeg han savner oss like mye.

[goliane]

Er faktisk enig med Vidje Hansen.

Jeg tror ikke noen får depresjoner på grunn av mørketida. Tror nok at depresjoner kan føles tyngre når det er mørkt.

Bor sjøl i Nord- Norge, og opplever å bli litt trøttere i mørketida, samtidig som det blir vanskeligere å sovne om kvelden.

Men mørketida er ellers ei trivelig tid. Mørketid er faktisk en dårlig betegnelse på månedene når sola er under horisonten. Blå- tid burde den ha het. Vi har nemlig et nydelig blått lys den lyse tida av døgnet. Og vi har fantastisk nordlys når det er mørkt.

Så som sagt: Mørketida i seg selv kan neppe være årsaken til depresjoner.

Dessuten: Vi som er så heldige å bo her i nord, har ei feiring dere sørpå går glipp av: SOLDAGEN!

PÅ skolen der jeg jobber, synger vi for sola, danser, skriver soldikt, baker boller, spiser gul gele og kler oss i gule klær. Vi JUBLER!

Det er en ubeskrivelig følelse hvert år når sola kommer tilbake.

[Gjest vinterdeprimert]

Kall det hva du vil - men jeg kjenner på kroppen i oktober når mørket tar over hvor tungt alt blir. Søvnen forsvinner, livsgnisten forsvinner, det føles som om hele kroppen stivner.

Det er mange år siden jeg opplevde våren som en våketid, da gikk det opp for meg hvor tungt alt hadde vært i mørketiden. Den gang tenkte jeg ikke på at tilstanden hadde et navn, senere ble jeg fortalt at jeg lider av vinterdepresjon.

Kanksje det bare er en normalvariant av livets faser? Jeg bruker ikke noe medisin for dette, forsøker bare stort sett med helle å klamre meg til tanken at snart blir det varmere og lysere igjen.

Kulden gjør meg også mer trist og lei og tiltaksløs.

Å kurere slike lidelser med antidepressiva er nok feil ja, men at folk sliter og har det tungt kan ikke stikkes under en stol. Går gjerne med på at det er en normaltilstand, men det er forskjell på årstidene og livsgnisten!

[Gjest Aina E]

Er det ikke en del som mener at det som betegnes SAD egentlig er en form for bipolar lidelse? For bipolare lidelser kan vel ofte følge årstidsvariasjonene?

Hmm. Det var egentlig litt interessant, fordi før jeg fikk diagnosen bipolar, trodde jeg jeg hadde vinterdepresjoner. Jeg gikk t.o.m. i lysterapi for å få orden på humøret når vinteren nærmet seg.

Etter at jeg fikk medisiner, merker jeg ikke store forskjellen i forhold til årstid, men litt er det jo.

Jeg har jo fibromyalgi og det kjennes spesielt på kroppen når det er litt kjøligere. Så jeg tror nok at en del av de smertene kan føre til nedsatt humør i de periodene - ergo en type vinterdepresjon...

[PieLill]

Sier vi der jeg kommer fra. Men den diagnosen trenger man ikke lege for å stille.

Kuren er å gjøre et eller annet oppløftende.

mvh

[Gemini]

Kall det hva du vil - men jeg kjenner på kroppen i oktober når mørket tar over hvor tungt alt blir. Søvnen forsvinner, livsgnisten forsvinner, det føles som om hele kroppen stivner.

Det er mange år siden jeg opplevde våren som en våketid, da gikk det opp for meg hvor tungt alt hadde vært i mørketiden. Den gang tenkte jeg ikke på at tilstanden hadde et navn, senere ble jeg fortalt at jeg lider av vinterdepresjon.

Kanksje det bare er en normalvariant av livets faser? Jeg bruker ikke noe medisin for dette, forsøker bare stort sett med helle å klamre meg til tanken at snart blir det varmere og lysere igjen.

Kulden gjør meg også mer trist og lei og tiltaksløs.

Å kurere slike lidelser med antidepressiva er nok feil ja, men at folk sliter og har det tungt kan ikke stikkes under en stol. Går gjerne med på at det er en normaltilstand, men det er forskjell på årstidene og livsgnisten!

Har du forsøkt lysterapi?

Det er det mange som har god effekt av.

Du kan kjøpe en lampe og ha hjemme, eller få behandling via en psyk.poliklinikk eller andre steder som har slike tilbud. Spør evt. din lege.