"lykkelig" depressiv?

[reseptar]

Jeg er en gutt på 37 år som etter en oppvekst med alkoholisert mor, samlivsbrudd der jeg savner to sønner og en bilulykke som utløste det hele.

Begynte på Nefedar i 1997 uten virkning, gikk over til Seroxat i 1998 uten virkning. I 2000 kom jeg, etter å ha søkt i 3-4 år, inn på psyk. høsten 2001 og fikk hjelp. Da fikk jeg 2x150mg Efexor kombinert med 200mg Lamictal. Plutselig ble alt mye bedre. Ting ligger i bakhodet, men med rett medisin og en utrolig psykiater ble livet "topp". Min samboer vet alt om det som har skjedd med meg og tar alt utrolig bra, hun er min beste støtte. Jeg studerer for å bli reseptar og samboern studerer vernepleie. Hun skal skrive fagoppgave om angst/depresjon, og der har jeg litt å bidra med. Jeg har mine dager, men det er utrolig langt fra da jeg var bestemt på å gjøre slutt på alt. Nå går jeg til etterbehandling hos en psyk. sykepleier som er fantastisk. Vi snakker om alt i fra felles interesse om motorsykkel og til kronekursen. Sjelden jeg trenger han, men det er en trygghet å vite at jeg kan gå dit hvis jeg trenger det. Er det noen som har det likedan (det er sikkert), så gi lyd. Kanskje vi kan hjelpe hverandre over den siste kneika. Kos fra meg.