Hva feiler det denne verden??

[Gjest Agnethe]

Nå må jeg bare si det at nå er det nok!!

Det er selvfølgelig veldig positivt at vi har fått såpass åpenhet og informasjon når det gjelder overgrep.

Det jeg er så lei av er medias dekning av enkelte saker. Vi trenger ikke få inn med teskje hvor og hvordan og hva som skjedde!! Noen saker trenger ganske enkelt ikke komme på trykk. Det har også blitt veldig populært å ha slike tema i filmer og bøker. Veldig underholdende!!! Da skaper det jo selvsagt blest. Og ofte nysgjerrighet!

Jeg blir dårlig!!! Jeg tror faktisk i noen tilfeller at overgrep skjer i ren nysgjerrighet.

Jeg har blitt paranoid!! Jeg har to barn og er livredd for at de skal bli utsatt for overgrep. Jeg har blitt vannvittig mistenksom. Det blir jo sagt at mødrene ikke har hatt noen mistanker mot mennene sine som har overgrepet. Tenk det!! Tenk å ha levd sammen med en mann, elsket ham og delt seng med ham. Så viser det seg at han har vært borti ungene deres. Det sier seg jo bare selv at vi kan jo ikke stole på noen som helst. Egentlig kjenner vi ingen HELT.

Jeg har aldri selv blitt utsatt for overgrep, men har tatt meg selv i å mistenke faren min. Selv om han ikke har vært borti oss (tre søstre), kan det være at han liker gutter (jeg har en sønn)??? Til og med min elskede mann har jeg tenkt slike tanker om.... Og svoger, svigerfar....

Her en dag hadde min sønn på 5 og kameraten hans kledd av seg alle klærne og hoppet i senga. Jeg ble rasende!! Tenk om kameraten fortalte det da han kom hjem; at han sprang naken rundt i huset til naboen. Nei, det burde ikke være slik.....

Det er jo bra å være på vakt!! Men jeg må si at det ødelegger litt også. Det er ikke sunt, tror jeg. Eller er det det? Noen som kan hjelpe? Det er jo ikke særlig bra å mistenke alle de mannlige i slekta???

Huff! Det var godt å få luftet dette. Har tenkt på det lenge. Å ta kontakt med aktuelle instanser...

[Solvelv]

Hei

Det finnes (i allefall) to forhold som styrer dette - hvorvidt dine barn er utsatt for å bli misbrukt eller ikke:

Det første gjelder barnets forhold til deg som mor. Dersom barnet ditt har en åpen dialog med deg, så er det svært sansynlig at barnet vil fortelle om det - dersom det skulle skje noe galt.

Det andre gjelder forholdet mellom barnet og den/de potensielle overgriperne. Dersom en voksen har et maktforhold over et barn er det viktig å være på vakt. For at et overgrep skal kunne skje må overgriper ha et grep om barnet. Er barnet kuet eller redd denne personen? Men det kan også være motsatt - at overgriper har et svært godt barnetekke...

Et annet aspekt som går inn under forholdet mor/barn er åpenhet rundt barnets egne grenser/ andres grenser:

1. Jeg bestemmer selv om jeg vil at noen skal ta på meg. Jeg kan si nei dersom det ikke er noe jeg ikke liker. Og da skal den voksne høre etter. Basta punktum!

2. Jeg bestemmer selv om jeg vil ta på noen andre. Ingen kan tvinge meg.

3. Andre bestemmer over sin egen kropp. Jeg må også respektere andre.

Det finnes overgripere de fleste steder. Jeg tror at det sikkreste for dine barn er å ha en mor som akkurat deg - som har følerne ute!

Tanker fra meg...

Hilsen Solvelv

www.afso.tk

[Gjest Agnethe]

Hei

Det finnes (i allefall) to forhold som styrer dette - hvorvidt dine barn er utsatt for å bli misbrukt eller ikke:

Det første gjelder barnets forhold til deg som mor. Dersom barnet ditt har en åpen dialog med deg, så er det svært sansynlig at barnet vil fortelle om det - dersom det skulle skje noe galt.

Det andre gjelder forholdet mellom barnet og den/de potensielle overgriperne. Dersom en voksen har et maktforhold over et barn er det viktig å være på vakt. For at et overgrep skal kunne skje må overgriper ha et grep om barnet. Er barnet kuet eller redd denne personen? Men det kan også være motsatt - at overgriper har et svært godt barnetekke...

Et annet aspekt som går inn under forholdet mor/barn er åpenhet rundt barnets egne grenser/ andres grenser:

1. Jeg bestemmer selv om jeg vil at noen skal ta på meg. Jeg kan si nei dersom det ikke er noe jeg ikke liker. Og da skal den voksne høre etter. Basta punktum!

2. Jeg bestemmer selv om jeg vil ta på noen andre. Ingen kan tvinge meg.

3. Andre bestemmer over sin egen kropp. Jeg må også respektere andre.

Det finnes overgripere de fleste steder. Jeg tror at det sikkreste for dine barn er å ha en mor som akkurat deg - som har følerne ute!

Tanker fra meg...

Hilsen Solvelv

www.afso.tk

Tusen takk for gode ord, Solvelv.

Det er det jeg synes er så nifst, at overgripere kan være hvem som helst. De trenger ikke være avvikere i samfunnet. De har normale jobber og liv...

Jeg prøver så smått å skape en åpenhet mellom oss, men er redd for å skape redsel eller "legge ordene i munnen" på dem (tenker på Bjugn). Barna har jo også så livlig fantasi.

Jeg håper så inderlig at barna vil fortelle meg (tidlig) dersom de skulle bli utsatt...

Igjen; takk for gode ord:)

[snirkel]

Mener ikke å kritisere, men det at de to guttene hoppet til sengs kan like godt være et normalt tegn på helt vanlig seksuell utvikling. Det er ikke uvanlig at barn leker seksuelle leker.

Men jeg skjønner jo at du reagerer. Vi vet ikke helt hvordan vi skal reagere. Og så er det redselen. Følerne skal være ute, men med måte. Vi må ikke begrense barna heller i lek eller i tillitsfull kontakt med andre.

Vanskelig.