Jeg vil høre deres oppriktige mening

[Gjest en frustrert mamma]

Går nå inn på et ukjent forum for meg selv om jeg pleier å være på DOL.

Jeg er kjempefrustrert. Jeg har 2 + 1 barn dvs den yngste har en annen far. Vi bor ikke sammen lenger og faren har flyttet til en annen kant av landet.

Etter at samboerskapet mellom far nr 2 og meg var slutt delte vi omsorgen en uke hver men det ble jo en umulighet etter at faren flyttet. Men far vil gjerne ha barnet hjem til seg i ferier. Problemet mitt er da at den eldste har fortalt meg at far nr 2 har forgrepet seg på ham seksuelt fra 11 års alderen og fram til 15. Dette er ikke anmeldt da han ikke ønsker dette og han er over 18 årså jeg kan ikke gjøre det. Jeg har etter dette nektet far samvær med den yngste. Etter at far hørte om beskyldningene har han ikke kontaktet sitt barn mer enn til jul og bursdag på telefonen og gitt presanger.

MEN: han forteller alle hva slags fryktelig mor jeg er som ikke lar ham se ungen.

Jeg er en hevngjerrig dame som beskylder ham for ting han ikke har gjort for å ha barnet for meg selv.

Jeg er en dårlig mor og det har jeg alltid vært også med de andre ungene.

Resultatet er at folk ringer til meg og beskylder meg for både det ene og det andre. Andre vil ringe barnevernet for de synes så synd på ham og barnet. Og atter andre prøver å få eldstemann til å trekke alt tilbake.

Dette gjør meg så forbannet. Jeg mener jeg er i min fulle rett til å nekte ham å se barnet siden han har misbrukt eldstemann. Dette kan selvfølgelig ikke bevises og jeg kan ikke tvinge eldstemann til å anmelde. Jeg betviler ikke at eldstemann snakker sant. Men jeg er drit lei av å forsvare min avgjørelse når det gjelder samvær. Faren har tydeligvis gitt opp foreløpig og jeg lar alt ligge på is siden alt er rolig for øyeblikket og har vært rolig det siste året. Men hva hadde dere gjort i min situasjon og hva hadde dere sagt til utenforstående. Når jeg sier at jeg ikke ønsker å diskutere det mener folk at det er fordi jeg "vet" at eldstemann lyver og eller at det er noe jeg har fabrikert. Eldstemann vil ikke diskutere det med meg eller andre.

[Solvelv]

Hei - dette blir et langt svar...!

Min første tanke går til den eldste sønnen din - som har blitt utsatt for det absolutt verste som kan skje et barn. Jeg synes det er utrolig flott at du støtter og tror på gutten din. Det finnes mange mødre som ikke gjør det.

Jeg tror - oppriktig - at ditt fokus bør være på din eldste sønn. På den måten ivaretar du også best din yngste sønn.

Slik jeg ser situasjonen, så blir du dratt mellom det å gjøre det rette (å nekte faren å se yngste sønn) og bekjempe ryktene. I tillegg kommer truslen om det rettslige. Om du har rett til å nekte samværsrett. Det siste er en innfløkt sak, og jeg kjenner til flere mødre som har tapt i retten - enda de vet at barnet blir misbrukt.

Når jeg sier at det er den eldste som bør ha hovedfokus så er det av flere grunner:

For det første har gutten din behov for hjelp til å bearbeide svært alvorlige traumer.

For det andre vil et slikt fokus styrke deg i kampen mot ryktene. Når du står i en konflikt, og er dypt forankret i det som er viktigst, så vil beskyldninger/ rykter/ konfrontasjoner/ og alt det andre gørret bli satt i rett perspektiv. Det som blir sagt for å såre deg blir ikke lengre så viktig. Du greier etterhvert å være rolig og avbalansert, og de som ringer greier ikke å vippe deg så lett av pinnen. Og da holder de opp - etterhvert. Når de sier at grunnen til at du ikke vil diskutere dette er fordi du vet at det er en løgn, kan du si noe så enkelt som: "Jeg hører du allerede har bestemt deg. Uansett hva jeg hadde kommet til å sagt i en diskusjon, ville du uansett ikke ha vært åpen for mine meninger. Det ville ha vært å kaste bort min tid" Ikke forsøk å vinne en diskusjon, men prøv heller å legge ballen død gjennom å ta kontroll/ sette grenser. Du kan heller sette opp døren på gløtt ved avslutte med: "Føler du for å ta mine meninger til ettertanke, kan jeg vurdere hvorvidt jeg skal gå inn på videre diskusjon".

For det tredje (og viktigst for den yngste): Dersom du greier å få den eldste sønnen din til en psykolog - som bør ha erfaring med overgrep - oppnår du to ting: Gutten din får hjelp til å bearbeide traumene sine og din yngste sønn får en sakkyndig som kan vitne i retten ved en tvist om samversrett.

En psykolog kan vitne om hvorvidt det er sansynlig at din eldste sønn har blitt utsatt gjennom symptomer. Der har du et sannhetsvitne!

Så - hold fokus på eldste sønn! Arbeid med han slik at han er villig til å snakke med en fagperson - for sin egen og for sin brors skyld. For å finne en med kompetanse kan du ringe din lokale leder i Norsk psykologforening (http://www.psykol.no), eller kontakte nærmeste Senter mot Incest!

Ønsker deg all lykke videre!

Hilsen

Renate as Solvelv

www.afso.tk